[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Jarle Bernhoft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jarle Bernhoft
Født21. juni 1976[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Kjerringøy
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStatoil-stipendet (2012)
Årets spellemann (2011)
Spellemannprisen for årets mannlige artist (2011) (for verk: Solidarity Breaks)
Musikalsk karriere
InstrumentVokal, gitar[2]
Aktive år2002–
Nettstedhttps://www.bernhoft.org/
IMDbIMDb
Jarle Bernhoft på Commons

Jarle Norman Bernhoft-Sjødin (født 1976), også kjent mononymt som Bernhoft, er en norsk sanger, multiinstrumentalist, komponist og tekstforfatter. Han vokste opp i Nittedal.[3] Bernhoft ble for alvor kjent som soloartist etter albumet Solidarity Breaks i 2011 og ble kåret til Årets spellemann og beste mannlige artist under Spellemannprisen 2011.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Band

[rediger | rediger kilde]

Bernhoft har tidligere vært vokalist og låtskriver i bandet Span frem til gruppa ble oppløst høsten 2005. Tidligere har Bernhoft også spilt i gruppa Explicit Lyrics sammen med kollega Fridtjof Nilsen fra Span.

Bernhoft har medvirket på innspillinger og konserter med Kristin Asbjørnsen, Lester, Siri Gjære, Hanne Hukkelberg, Dadafon, Friko, Karl Seglem og Bigbang. Han sang også på Maria Mena sitt album White Turns Blue i 2004. Bernhoft er også kjent fra Køhn / Johansen Sextet. Under pseudonymet Rod Hot var Bernhoft også med i bandet Green Granadas.

Solokarriere

[rediger | rediger kilde]
Jarle Bernhoft på Kongsberg Jazzfestival, 2019

Bernhofts solokarriere startet den 1. september 2008, da han ga ut den første soloplaten Ceramik City Chronicles.

I januar 2010 ga Bernhoft ut et dobbelt konsertalbum kalt 1:Man 2:Band, der en halvpart er opptak av en solokonsert holdt på Kampen Bistro, og den andre halvdelen inneholder konsertopptak fra Rockefeller og Molde Jazzfestival med band. Han varmet også opp for Joe Cocker på hans turné i Tyskland i 2010.[4]

I januar 2011 ga han ut sitt andre studioalbum, Solidarity Breaks som lå på 1. plass på VG-lista i 9 uker. [5][6] I september 2011 var Bernhoft gjest på det amerikanske talkshowprogrammet The Ellen DeGeneres Show og fremførte sangen «C'mon Talk».[7][8]

Bernhoft ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2011 og vant i tillegg klassen mannlige artist for Solidarity Breaks.[9][10] Under by:Larm 2012 ble han tildelt Statoil-stipendet på én million kroner.[11] Han fikk Edvard-prisen i 2015 i klassen populærmusikk for albumet Islander.[12] For albumet Dancing on My Knees fra 2021 ble han nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen pop.[13]

I 2015 spilte han gitar og bassgitar på Rihanna sin sang «Love on the Brain», skrevet og produsert av Fred Ball, utgitt som singel og på albumet Anti.

I 2021 var han en av deltakerne i 12. sesong av TV 2s musikalske underholdningsprogram Hver gang vi møtes. Sesongen ble spilt inn på Kjerringøy i Nordland hvor Bernhofts far kommer fra.[14]

Jarle Bernhoft er mentor i den åttende sesongen av TV 2 sin sangtalentkonkurranse «The Voice».[15]

Privat

[rediger | rediger kilde]

Bernhoft kom fra en musikalsk familie og vokste opp i Nittedal. Han er utdannet ved Musikkhøyskolen i Oslo.

Han er gift med Lisa Bernhoft-Sjødin. Sammen har de to sønner. De er bosatt i Oslo.[16][17][18]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

EP-er

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • «Woman's Gotta Have It» (1999), med Nils-Olav Johansen & Sigurd Køhn
  • «I Resign» (2007), med Susanne Sundfør
  • «Streetlights» (2008)
  • «Sunday» (2008)
  • «Fly Away» (2009)
  • «Choices» (2010)
  • «C'mon Talk» (2010)
  • «Come Around with Me» (2014)
  • «Everyone's a Stranger» (2015)
  • «Falter» (2016)
  • «Stop/Shutup/Shout It Out» (2016)
  • «We Have a Dream» (2016)[19]
  • «Visceral» (2017)
  • «Like The Way» (2022)
  • «Miles Away» med Kamara & Slopes (2022)

Som del av Span

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

EP-er

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • «Moon» (1998, som Explicit Lyrics)
  • «Missing in Stereo» (2001)
  • «On My Way Down/Stuck In the Middle» (2002)
  • «Papa/Odour Eleven» (2003)
  • «Don't Think the Way They Do/Dive Mother-Fu*ker» (2004)
  • «Stay as You Are» (2004)
  • «Cut Like Diamonds» (2005)
  • «The Outside» (2005)

Som del av Green Granadas

[rediger | rediger kilde]
Album

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

I programmene "Hver Gang Vi Møtes" på TV2 fremførte han

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16610636w, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://kongsbergjazz.no/en/events/bernhoft-the-fashion-bruises/.
  3. ^ Hilde Unosen (3. mai 2014). «Soulsikker». Dagsavisen. 
  4. ^ Jacobsen, Hans-Petter (17. november 2010). «Bernhofts nye bestefar». NRK. Besøkt 20. mars 2023. 
  5. ^ «VG-lista topp 30 (album)». februar 2011. 
  6. ^ «VG-lista topp 30 (album)». august 2011. 
  7. ^ Video: Bernhoft Chats with Ellen, youtube.com, 28. september 2011
  8. ^ Video: Bernhoft Performs 'C'mon Talk', youtube.com, 28. september 2011
  9. ^ Bernhoft: - Dette er veldig gjevt!, VG, 14. januar 2012
  10. ^ Jarle Bernhoft tar Spellemann-storeslem, Dagbladet, 14. januar 2012
  11. ^ Bernhoft får én million kroner, Dagbladet, 18. februar 2012
  12. ^ «Jarle Bernhoft får EDVARD-prisen for «fjorårets beste fest»». tono.no. 9. desember 2015. Besøkt 26. februar 2022. 
  13. ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  14. ^ «Jarle Bernhoft: − Jeg har hatt litt flaks». vg.no. 29. januar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  15. ^ AS, TV 2 (24. juni 2022). «Jarle Bernhoft blir ny mentor i «The Voice»». TV 2 (på norsk). Besøkt 20. mars 2023. 
  16. ^ Tuva Mathilde Løland (18. juni 2021). «Ærlig talt: Jarle Bernhoft (44)». Nettavisen. Besøkt 7. februar 2022. «Vokst opp: Nittedal. Bor nå: Oslo» 
  17. ^ «Lisa Bernhoft-Sjødin er Norges nye stilikon». www.minmote.no. 6. februar 2012. Besøkt 20. mars 2023. 
  18. ^ «Kona fridde naken». 
  19. ^ Rakvaag, Geir (20. januar 2017). «Bernhoft forklarer seg i sine nye sanger». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jarle_Bernhoft&oldid=24293039»