Jacob Mohn

Jacob Mohn
Født		31. mai 1838[1] Bergen
Død		16. feb. 1882[1] (43 år)
Beskjeftigelse		Jurist, statistiker
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Valeria Paasche
Søsken		Henrik Mohn Emanuel Mohn
Nasjonalitet		Norge

Jacob Neumann Mohn (født 31. mai 1838, død 16. februar 1882) var en norsk jurist og statistiker. Han var sekretær ved Det statistiske kontor, forløperen for Statistisk sentralbyrå, fra 1874, og var ansvarlig for utformingen av flere viktige lovforslag. Han hadde også stor betydning for utviklingen av forbrukersamvirket i Norge. Han var bror av Emanuel Mohn og Henrik Mohn.

Mohn var tredje barn og andre sønn av bergenskjøpmannen Albert Henrik Mohn (1811–1894) og Adelaide (Ida) Augusta Charlotte Neumann (1814–1864). Hun var datter av Jacob Neumann (1772–1848), biskop i Bergen.

Mohn tok artium ved Bergen katedralskole i 1855 og ble cand. jur. ved Universitetet i Christiania i 1859. I 1865 bodde Mohn i et hybelhus i Universitetsgaten 1. Året etter giftet han seg med Valeria Paasche (1843–1912), datter av kjøpmann og borgerrittmester Mentz Paasche og Catharina Wallem. Mohn og Valeria bodde i Pilestrædet 9 og fikk tre døtre og en sønn.

I 1860-årene var Mohn aktiv i Kristiania Arbeidersamfund, der han arbeidet med Eilert Sundt. Sundts anvendelse av kvantitative metoder ved forskning på sosiale forhold ble viktig for Mohns videre arbeid.

Fra 1871 var han nestleder for Det statistiske kontor, som ble til Det statistiske Centralbureau i 1876. Mohn alternerte i lederskapet ved kontoret med Anders Nicolai Kjær, slik at de begge kunne ta langvarige permisjoner for å drive med forsknings- og utredningsprosjekter.

I midten av 1870-årene utførte Mohn grundige undersøkelser av barnearbeid i Norge, og kunne legge frem statistikk som viste at barnearbeid var langt mer utbredt i Norge enn tidligere antatt. Dette vakte oppsikt, og Mohn fikk i oppdrag å utarbeide en lov om begrensning av barnearbeid. Denne loven kunne han legge frem i 1878. To år senere presenterte han omfattende statistikk om husmennes kår i Norge.

Mohn var en foregangsmann i forbrukersamvirket. Han holdt et foredrag i 1865 om de engelske konsumforeningene som dannet grunnlaget for norske forbruksforeningene. På hans initiativ ble det i 1870 dannet en fellesforening for disse foreningene.

I 1874 ble Mohn engasjert av Stortinget for å skrive et stort verk som skulle hete Norges Land og Folk. Forslaget hadde blitt fremsatt året før av stortingsrepresentant Sverdrup, og regjeringen ga oppdraget til sekretær for det statistiske bureau, Jacob Mohn, som året etter kunne legge frem en utførlig skisse. Det var et svært ambisiøst prosjekt som skulle gi detaljerte beskrivelser av Norges geografi, natur, økonomi og sosiale forhold. Verket skulle inneholde store mengder tekst og statistikk. Mohn satte i gang og samlet et enormt fakta- og tallmateriale, men prosjektet vokste seg større og større uten at han fikk det ut av den forberedende fasen. I tillegg ble han stadig avbrutt av andre prosjekter.

Mohn fikk aldri ferdig noen av de planlagte bindene. Det store arbeidspresset, og ubehaget ved alltid å ligge på etterskudd med det nasjonalt viktige prosjektet, ble etter hvert en stor belastning for Mohn. Han hadde fra ungdommen hatt en svak helse, og i februar 1882 døde han, bare 44 år gammel. Prosjektet ble overtatt av Mohns kollega, Anders Nicolai Kjær, og verket kom etter hvert ut, med ett bind for hvert av de 20 amtene i Norge.

• Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget 1999–2005, ISBN 82-573-0734-3