[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

John James Audubon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John James Audubon
FødtJean‐Jacques Rabin
26. apr. 1785[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Les Cayes (Saint-Domingue)[5][6]
Død27. jan. 1851[1][7][2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
New York[8][5][6]
BeskjeftigelseBotaniker, ornitolog, kunstmaler, zoolog, biolog, vitenskapelig illustratør, skribent, fotograf, tegner, grafiker, naturviter Rediger på Wikidata
EktefelleLucy Audubon[9]
MorJeanne Rabine
BarnJohn Woodhouse Audubon[10]
Victor Gifford Audubon[10]
Lucy Audubon
Rose Audubon
NasjonalitetUSA (1812–)
Frankrike
GravlagtTrinity Church Cemetery and Mausoleum
Medlem avRoyal Society
American Philosophical Society
American Academy of Arts and Sciences
Royal Society of Edinburgh (1827–)[11]
Linnean Society of London
Signatur
John James Audubons signatur

John James Audubon (Jean-Jacques Audubon) (1785–1851) var en amerikansk ornitolog, naturhistoriker, jeger og maler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Audubon ble født i Les Cayes som sønn av en fransk sjøkaptein og plantasjeeier og en kreolsk mor. Han het først Jean Rabine, altså med morens etternavn. Moren døde et halvt år etter hans fødsel, og fra august 1788 vokste Jean opp hos sin stemor Anne Moynet i Nantes. I mars 1789 ble han offisielt adoptert og fikk navnet Jean-Jacques Fougère Audubon.

Etter en angivelig opplæring hos maleren Jacques-Louis David, noe som senere er blitt omstridt om virkelig fant sted, dro han i 1803 med et falsk pass som faren hadde fremskaffet til De forente stater.

Fermodentlig ønsket 18-åringen på denne måte unndra seg militærtjeneste i Napoleons hær. Kort etter, eller under, overfarten, ble han syk av gulsott. Han fikk pleie i et hospital drevet av kvekere. Der lærte han seg engelsk, og der traff han Lucy Bakewell, som han senere ble gift med.

Karriere i Amerika

[rediger | rediger kilde]

Etter at han var blitt frisk, ble familiegodset Mill Grove nær Philadelphia det nye bosted for John James Audubon, som han hadde amerikanskisert sitt navn til. Der levde jan som jeger, handelsmann og dyrepreparator.

I 1808 giftet han seg med Lucy Bakewell. På Mill Grove utførte den unge forskeren sannsynligvis den første ringmerking av fugl i Nord-Amerika. Han markerte sangfugler med snorer, og fant således ut at de hvert år vendte tilbake og benyttet samme redested.

Hans forretninger førte ham langs elven Ohio gjennom statene Pennsylvania og Kentucky. I Henderson åpnet han til slutt en kremmerbod. Antagelig var det her at han i 1810 traff Alexander Wilson, som var landet andre store fuglekjenner den gang.

Audubons hustru fødte ham to sønner, Victor Gifford og John Woodhouse, og en datter som imidlertid døde etter kort tid. På fritiden utførte Audubon, likesom han hadde gjort allerede i Frankrike, en rekke tegninger av fugler. Etter en tidlig fase med god fremgang forverret forretningslykken seg; på grun av en bankerott måtte han i 1819 en kort tid i fengsel.

Muligens var det under fengselsoppholdet at han utviklet sin ambisiøse plan om å katalogisere alle Nord-Amerikas fuglearter. Kort etter satte han i gang med det.

Han gjennomførte omfattende undersøkelser for å dokumentere og katalogisere alle former for fugler i Nord-Amerika og ble kjent for sine detaljerte illustrasjoner som avbildet fuglene i deres naturlig habitat. Hans fremste verk, en bok med fargeplater, The Birds of America (London, 1827–1839, i fire bind med 435 fargeplater), er betraktet som en av fineste ornitologiske verker som framstilt. I tillegg identifiserte han rundt 25 nye fuglearter.

I 1826 dro han igjen til Europa, stiftet bekjentskap med datidens fremste naturforskere og begynte utgivelsen av sin fargeplater av amerikanske fugler. I 1829 vendte han tilbake til USA og skrev som tekst til de nevnte tegningene for American Ornithological Biography (Philadelphia 1831-39, fem bind). Etter enda et besøk i Europa slo han seg ned på Manhattan ved New York, og begynte på et stort billedverk over Amerikas pattedyr, The Quadrupeds of America (Boston 1843-49, tre bind).

Audubons bok Birds of America har blitt beskrevet som den dyreste boken i verden. Det finnes bare 119 kjente eksemplarer igjen av boken, hvorav 108 eies av museer og bibliotek. Boken inneholder tusen illustrasjoner til sammen i sann størrelse av nær 500 fugler, og Audubon trengte tolv år på å gjøre den ferdig. Et eksemplar av boken ble i tiden rundt 2000 solgt for 8,8 millioner dollar.[12]

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «John James Audubon», RKD kunstner-ID 2919[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 9886[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 178993[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 2919[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Smithsonian American Art Museum person-/institusjons-ID, Smithsonian American Art Museum person/institution ID 168[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Benezit Dictionary of Artists, «John James Laforest Audubon», Benezit-ID B00008599[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, BNF-ID 170704778[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500016578, utgitt 8. august 2021, besøkt 13. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «World's most expensive book goes up for sale», BBC 9. september 2010.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Arthur, Stanley Clisby (1937): Audubon; An Intimate Life of the American Woodsman. New Orleans: Harmanson. OCLC 1162643 (utdrag online)
  • Burroughs, J. (1902): John James Audubon. Boston: Small, Maynard & company. OCLC 648935
  • Ford, Alice (1969): Audubon By Himself. Garden City NY: The Natural History Press
  • Fulton, Maurice G. (1917): Southern Life in Southern Literature; selections of representative prose and poetry. Boston, New York [etc.]: Ginn and Co. OCLC 1496258 (utdrag online)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]