John Dalton

John Dalton
Født		6. sep. 1766[1][2][3][4] Cumberland[5]
Død		27. juli 1844[6][7][2][4] (77 år) Manchester[5][8]
Beskjeftigelse		Fysiker, matematiker, meteorolog, kjemiker, botaniker
Embete		President (Manchester Literary and Philosophical Society, 1816–1844) Sekretær i styre (Manchester Literary and Philosophical Society, 1800–1809)
Far		Joseph Dalton[9]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland[5]
Medlem av		6 oppføringer Royal Society (1822–) American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet[10] Bayerische Akademie der Wissenschaften Manchester Literary and Philosophical Society
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Royal Medal Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Signatur
John Dalton på Commons

John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker. (Hans fødselsdag 6. september er ikke helt sikker.^{[trenger referanse]}) Han vokste opp i en fattig kvekerfamilie i nærheten av Cockermouth, som den yngste av tre overlevende barn. Så skoleflink var han at han fra tolvårsalderen ble satt til å lede den lokale kvekerskolen. Da hadde han allerede lest Isaac Newtons Principia på latin. I 25-årsalderen flyttet han til Manchester og dro knapt utenfor byens grenser resten av sitt liv.

John Dalton er mest kjent for sin teori om partielltrykk, kjent som Daltons lov, og for sin Atomteori, bestående av fem lover, hvorav tre fortsatt er i bruk. I sin bok New System of Chemical Philosophy (1808–1827) systematiserte han symboler og tegnsetting innenfor kjemi. Fordi han visste at hydrogen er det letteste grunnstoffet, gav han det atomvekten 1. Da han mente at vann har 7 deler oksygen for hver del hydrogen, gav han oksygen atomvekten 7 (det korrekte er 16). Selv om han gjorde noen feil, danner prinsippet med atomvekt grunnlaget for moderne kjemi. Det tredimensjonale bildet vi ser for oss av et molekyl, var det Dalton som introduserte ved hjelp av kule-og-pinne-modeller.^[11]

Daltons interesse for meteorologi bidro mye til å gjøre faget til en egen vitenskap. Fra 1787 og frem til sin død noterte han daglig det lokale været – lufttrykk, temperatur, vind og luftfuktighet. Utstyret han brukte, hadde han stort sett konstruert selv.^[12]

Dalton ble etterhvert berømt, innvalgt i Royal Society mot sin vilje og tildelt en pen offentlig pensjon. Han var en av åtte utenlandske medlemmer i det franske vitenskapsakademi. Men han fortsatte sin beskjedne tilværelse, levde enkelt og giftet seg aldri. Da den franske kjemikeren Pelletier i 1826 kom for å møte ham, fant han til sin overraskelse Dalton på en bakgårdsskole, der han hjalp smågutter med deres første regnestykker.

I 1832 ble Dalton tildelt en doktorgrad ved Oxford og ved den anledning presentert for kong William IV. I den anledning måtte han ha på seg Oxfords berømte røde regalier, som heldigvis tok seg ut som grått for hans fargeblinde øyne, og derfor kunne bæres av ham selv om han var ortodoks kveker.^[13] Dalton er også kjent for sine studier nettopp av fargeblindhet, som også kalles daltonisme etter ham. Han donerte sine øyne til disseksjon etter sin død, for å få testet ut en teori han hadde om at fargen på væsken i øynene tjener som et filter for visse farger i spektret. Hans teori måtte avvises, og DNA-testing av øynene hans på 1990-tallet viste at Daltons fargeblindhet hadde genetiske årsaker.^[14]

I 1837 ble Dalton rammet av et slag som reduserte hans helse; året etter kom enda et slag som gav ham talevansker. I 1844 døde han av et siste slag. Dalton hadde mange venner, og 40 000 mennesker defilerte forbi kisten hans. Begravelsesfølget var over 3 kilometer langt.^[15]

Han hadde også en nesten korrekt definisjon av grunnstoff.^[16]

• 1826 – Royal Medal

• Claus Bernet: John Dalton (1766–1844), in: Biographisches-bibliographisches Kirchenlexikon, 31, 2010, 309-332.

• (en) John Dalton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) John Dalton – galleri av bilder, video eller lyd på Commons