Johan Narvestad

Johan Narvestad
Født		25. mars 1904
Død		7. sep. 1981 (77 år)
Beskjeftigelse		Ishockeyspiller
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje

Johan «Narven» Narvestad (født 25. mars 1904, død 7. september 1981) var en norsk idrettsmann, dommer og leder innen ishockey, bandy og fotball. Han representerte Hasle, senere Hasle-Løren.

Narvestad spilte opprinnelig bandy og var blant annet medstifter og første formann av Akershus Bandykrets i 1927.^[1] Da ishockey ble innført til Norge tidlig på 1930-tallet, var Narvestads klubb Hasle blant de første som tok idretten på programmet og han gikk inn for denne idretten. Han var kaptein på Norges herrelandslag i ishockey fra 1937–38, og så sent som i 1946 spilte han på klubblaget Hasle-Løren, var uttatt på «pressens lag», samtidig som han var president i Norges ishockeyforbund og dommer i finalen av NM i ishockey. I 1950 var Narvestad trener for det norske landslaget, og han ble den første som mottok forbundets gullmerke, den andre var Roar Bakke i 1959. Narvestad var også en av de to som først ble æresmedlemmer av ishockeyforbundet, den andre var Tore Johannessen som i 1956 også overtok ledervervet i forbundet.

Som fotballdømmer ledet han finalen i norgesmesterskapet i 1948. Det gikk ham bra, så han ble satt opp til å dømme de internasjonale oppgjørene Finland – Danmark 27. august 1950 og Sverige mot Finland den 2. september 1951. Kampene inngikk i nordisk mesterskap 1948–1951. Narvestad ledet dessuten NM-finalen i bandy i 1932. I 1969 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull, overrakt av Alf R. Bjercke, hans arbeidsgiver der Narvestad var lagersjef.