Johan Aschehoug Kiær
Johan Aschehoug Kiær | |||
---|---|---|---|
Født | 11. okt. 1869[1][2] Drammen[1] | ||
Død | 31. okt. 1931[2][3] (62 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Paleontolog, lærer, geolog, zoolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Hagbarth Kiær | ||
Mor | Simonine Bolette Johanne Louise Kiær | ||
Søsken | Hans Kiær | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Fagfelt | Paleontologi |
Johan Aschehoug Kiær (IPA: /çæːɾ/) (født 11. oktober 1869 i Drammen, død 31. oktober 1931) var en norsk paleontolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1909.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Hagbart Kiær (1829–1931) og Simonine Aschehoug (1835–1905). Faren var prest.[5] Johan Kiær studerte først zoologi og siden paleontologi i tre år under professor Karl Alfred von Zittel (1839–1904) ved Ludwig-Maximilians-Universität München, hvor han i 1896 tok doktorgraden med avhandlingen «Faunistische Übersicht der Etage 5 des norwegischen Silursystems».
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han vendte hjem til Norge og begynte fra 1901 å studere oversiluren. Undersøkelsene resulterte i verket Das Obersilur im Kristianiagebiet, som brakte ham Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 1906.
I 1909 fikk han et nyopprettet professorat i paleontologi og historisk geologi ved universitetet i Kristiania. Samme året fant hans kone Elise Clementine (Kemma) Kiær (1878–1975)[6] en fossil fisk ved Rudstangen på Kroksund i Tyrifjorden. Her fant de en devon-fauna med blant annet restene av en sjøskorpion som fikk navnet Mixopterus kiaeri etter ham.[7] Det var han som hadde ansvaret for ordningen av det geologisk-paleontologiske muséet i Oslo, som åpnet i 1920.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Kiær, Johan (1897). Faunistische Uebersicht der Etage 5 des norwegischen Silursystems. Kristianina: In Kommission bei Jacob Dybwad. [dr.gradsavhandling]
- Kiær, Johan (1908). Das Obersilur im Kristianiagebiete: eine stratigraphisch-faunistische Untersuchung. Christiania: i kommisjon hos Jacob Dybwad. [Ga Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]
- Kiær, Johan (1916). The lower Cambrian Holmia fauna at Tømten in Norway. Christiania: In commission at Jacob Dydwad.
- Kiær, Johan (1929). Verdener som svant: trekk av menneskets og de høiere dyrs forhistorie. Oslo: Cappelen.
- Kiær, Johan og Anatol Heintz (1943). Verdener som svant: fra urfisk til ape. Oslo: Cappelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116154071, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 3. november 1931[Hentet fra Wikidata]
- ^ Johan Aschehoug Kiær i Store norske leksikon.
- ^ Kiær i Store norske leksikon.
- ^ Konas dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Utgravningene på Rudstangen fra Naturhistorisk museum (Oslo) den 11. mars 2015
Kilder
[rediger | rediger kilde](da) Reusch, H.: «Kiær, Johan Aschehoug», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIV, København: J. H. Schultz, 1923, s. 30. (da) Horn, G.: «Kiær, J. H.», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XXVI, København: J. H. Schultz, 1930, s. 30.
- Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.
- «Verdens største sjøskorpion funnet i Hole[død lenke]». Hole kommunes nettsider.