Jødedom i Frankfurt

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Jødenes historie i Frankfurt am Main går tilbake til 1150, da den første jødiske bosetningen i byen er kjent. Frankfurt har idag det nest største jødiske samfunnet i Tyskland, etter Berlin.

Jødene i Frankfurt var fra 1462 henvist til ghettoen i Frankfurter Judengasse i den østlige delen av byen. Ghettoen lå langs Staufenmuren som skilte Altstadt fra Neustadt. Ghettoen var en gate som var 350 meter lang og 3 meter bred. Opprinnelig var den bygget for 110 personer, men på begynnelsen av 1700-tallet bodde det omkring 3000 personer der. Ghettotvangen gav jødene en viss beskyttelse mot overgrep fra pøbelen, men førte samtidig til miserable boforhold i den trange ghettoen.

Jødenes oppholdsrett, oppgaver og enkeltheter som gjaldt deres yrkesmuligheter og hverdag var nøye regulert. Under den såkalte fettmelkoppstanden ble jødene i 1614 fordrevet til nabobyene av en oppbragt mobb. Først to år senere kunne de komme tilbake. Etter 1616 hang det et skilt på ghettoen med påskriften «Römisch kaiserlicher Majestät und des heiligen Reiches Schutz» (romersk keiserlig majestet og det hellige rikes beskyttelse), som uttrykk for at den tysk-romerske keiser stilte jødene under sin beskyttelse. Likevel ble jødene utsatt for betydelig diskriminering og ikke innrømmet borgerrettigheter av byrepublikken. Først på begynnelsen av 1700-tallet begynte innflytelsesrike borgere å gå inn for likestilling av jødene. Under den franske beskytningen av byen i 1796 ble en rekke hus i ghettoen ødelagt, og jødene fikk lov å bosette seg andre steder. I 1806 opphevet storhertug Carl Theodor von Dalberg ghettotvangen i det daværende Storhertugdømmet Frankfurt og likestilte alle religionene. Etter restaurasjonen ble en del av disse reformene opphevet av byrepublikken Frankfurt, men ghettotvangen ble ikke gjeninnført. Først i 1864 fikk jødene fulle borgerrettigheter.

De velhavende jødene flyttet raskt fra den tidligere ghettoen, og slo seg ned først i de østlige bydelene og senere i Nordend og Westend. Den gamle ghettoen utviklet seg derfor i løpet av 1800-tallet til et jødisk fattigkvarter. Husene forfalt, og ble med noen få unntak revet omkring 1880.

Fra midten av 1800-tallet ble jødene godt integrert i samfunnet og deltok i byens kulturelle, økonomiske og politiske liv. Grunnleggelsen av universitetet, Johann Wolfgang Goethe-Universität, i 1914, ble muliggjort bl.a. takket være jødiske filantroper, spesielt Wilhelm Merton. En av byens mest kjente jødiske familier er bankierfamilien Rothschild, som har forgreninger i en rekke andre europeiske land. Familien tar sitt navn fra huset sitt i byens jødiske ghetto.

Byen fikk flere jødiske skoler, jødisk sykehus og jødisk barnehjem. Det jødiske kvartalet lå ved Zoo i bydelen Ostend.

Den jødiske menigheten var tidlig liberalt preget. Frem til 1933 hadde byen omkring 28 000 jødiske innbyggere, og dermed Tysklands nest største jødiske samfunn etter Berlin. Den liberale jødiske menigheten hadde tre synagoger, ved Börneplatz, i Schützenstraße og i Freiherr-vom-Stein-Straße. I tillegg fantes det en ortodoks menighet med en synagoge ved Friedberger Anlage.

I 1924 ble den jødiske Ludwig Landmann valgt til overborgermester i Frankfurt.

Jødenes integrasjon i samfunnet tok en brå slutt da nazistene i 1933 kom til makten. Ludwig Landmann måtte gå av som overborgermester og reiste senere i eksil. Samtidig kom det til diskriminering og etterhvert forfølgelser. Under krystallnatten i 1938 ble tre av byens fire synagoger ødelagt; den eneste gjenværende av de tre gamle synagogene er Westendsynagoge. Rundt 10 000 jødiske innbyggere i Frankfurt ble deportert av nasjonalsosialistene og mange døde.

Etter krigen ble det jødiske menighetslivet tatt opp igjen. Av de opprinnelige tyske jødene var det bare noen få tilbake som ikke hadde emigrert eller omkommet. Derimot kom det en rekke jødiske flyktninger fra Polen, Ungarn, Romania og Tsjekkoslovakia, som ikke kunne returnere til hjemlandene. I løpet av slutten av 1940-årene ble det dannet en felles menighet for alle byens jøder. Frem til 1989 hadde Frankfurts jødiske menighet ca. 4 500 medlemmer. Gjennom innvandring fra det tidligere Sovjetunionen er antallet i mellomtiden økt med ca. 7 200.

Fra 1982 har det regelmessig blitt arrangert jødiske kulturuker av menigheten. Byen har fått et jødisk museum og i 1994 ble Westendsynagoge restaurert etter opprinnelige planer. Det er også bygget tre nye synagoger. Høsten 2006 flyttet den jødiske privatskolen I. E. Lichtigfeld-Schule inn i bygningen til den gamle jødiske skolen Philanthropin.