Isopropanol

Isopropanol (CH₃CH(OH)CH₃), også kalt 2-propanol, propan-2-ol (IUPAC nomenklatur) eller isopropylalkohol, er en fargeløs, brennbar væske med sterk lukt.

Isopropanol er en enverdig, sekundær alkohol og er en isomer av 1-propanol (CH₃CH₂CH₂OH). Ved oksidering med kromsyrereagens, vil det bli dannet ketonet propanon (CH₃COCH₃).

Isopropanol blir ofte brukt i kondensfjerner, som blir blandet med bensin i bensintanken i bilen for å fjerne kondens i drivstoff- og trykkluftsystemet. Vann i bensin vil gi en vannfase og en fase med bensin. Isopropanol som er blandbart med begge gjør at fasehinnen forsvinner og vannet fordeles i bensinen.

Mange bruker også isopropanol som fettløsende middel. Det kan brukes til å rense databrikker med, f.eks. ved fjerning av gammel kjølepasta på prosessor. Det kan også brukes til å fjerne fett og urenheter fra bremseskivene på sykler, motorsykler og biler.

Isopropanol blandet med vann og oppvaskmiddel i riktig blandingsforhold er godt egnet som spylervæske. Isopropanol kan i likhet med rødsprit angripe gummilister.

Fremstilling

Isopropylalkohol produseres industrielt ved å blande vann og propylen.^[1] Det er to prosesser for slik fremstilling: indirekte hydrering (svovelsyreprosess) og direkte hydrering.

Den første prosessen, som kan bruke billig propylen, dominerer i USA mens den andre prosessen, som krever renset propylen, er mer vanlig i Europa. Disse prosessene produserer mest isopropylalkohol og mindre propan-1-ol.

Den indirekte prosessen lar propylen reagere med svovelsyre til en blanding av sulfatestere. Påfølgende hydrolyse av disse esterne danner isopropylalkohol. Direkte hydrering gir en kjemisk reaksjon mellom propylen og vann, enten i gass- eller væskefase, ved høyt trykk i kontakt med katalysatorer. Begge prosessene innebærer destillering for å skille vann, isopropanol og andre reaksjonsprodukter. Isopropylalkohol og vann danner en azeotrop. Destillering gir en væskeblanding med 87,9 vektprosent isopropylalkohol og 12,1 vektprosent vann.^[2] Teknisk ren (vannfri) isopropylalkohol fremstilles ved azeotropisk destillering av den «våte» isopropylalkohol med enten diisopropyleter eller sykloheksan som azeotropiske blandinger.

Tekniske data

Antenningstemperatur: 12 °C^[klargjør]
Frysepunkt: -89 °C
Tetthet (luft=1): 1,05
Selvantenning: 399 °C^[klargjør]

Referanser

^ «Isopropyl Alcohol, by John E. Logsdon and Richard A. Loke». Kirk‑Othmer Encyclopedia of Chemical Technology. John Wiley & Sons, Inc.
^ CRC Handbook of Chemistry and Physics, 44th ed. pp 2143-2184

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] «Isopropyl Alcohol, by John E. Logsdon and Richard A. Loke». Kirk‑Othmer Encyclopedia of Chemical Technology. John Wiley & Sons, Inc.

[2] CRC Handbook of Chemistry and Physics, 44th ed. pp 2143-2184

[1]

[2]