Ifriqiya
Ifriqiya eller Ifriqiyah (arabisk: إفريقية, «Afrika») var i middelalderen et område i Nord-Afrika som omfattet størstedelen av det som i dag er Tunisia og vestre Algerie, dvs. de østre delene av Maghreb. Det tilsvarte omtrent den gamle romerske provinsen Africa.[1]
Ifriqiya ble avgrenset i sør av de tørre områder og salte myrområder som ble kalt al-Jarid. I forskjellige epoker varierte Ifriqiyas herrskapsområder en god del, som for eksempel da det omfattet til og med Sicilia og sørlige deler av Italia.[2]
Den vestre grensen ble stadig vekk nytegnet, men løp som regel vest for byen Béjaïa. Ifriqiyas hovedstad var Kairouan (al-Qayrawān) i dagens Tunisia.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knut Helle (1984). Nomadefolk og høykulturer: 1000-1300. Oslo: Aschehoug. s. 120-123. ISBN 8252520189.
- ^ Cappelens historiske atlas. Oslo: Cappelen. 2000. s. 20. ISBN 8202191971.
- ^ Arild Hvidtfeldt (1983). Verdensreligionene. [Oslo]: Cappelen. s. 324. ISBN 8202049601.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mohammed Talbi: L'Emirat Aghlabide 184–296, 800–909. Histoire politique. Adrien-Maisonneuve, Paris 1966. s. 122–129.
- The Encyclopaedia of Islam. = Encyclopédie de l'Islam. Band 3: H – Iram. New Edition. Brill o.a., Leiden oa. 1971, s. 1047
