Institutt for historiske studier (NTNU)
Institutt for historiske studier var et institutt under Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet var lokalisert på Dragvoll i Trondheim, og drev undervisning og forskning innenfor fagene historie, arkeologi, klassiske fag, europastudier og kulturminneforvaltning. Instituttets navn stammet fra 2013, da Det humanistiske fakultet endret instituttstrukturen, og arkeologi (inngikk tidligere i Institutt for arkeologi og religionsvitenskap) ble slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag.[1]
Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik) og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund), ble det til dels store endringer i institutt- og fakultetsstrukturen ved NTNU fra 1. januar 2017.[2] Dette berørte i liten grad Institutt for historiske studier, som ble videreført et par år uten større endringer.
Høsten 2019 besluttet NTNUs styre å dele instituttet i to, for å løse opp i en langvarig konflikt ved instituttet,[3] og i 2020 ble instituttet delt i Institutt for historie og klassiske fag og Institutt for moderne samfunnshistorie, der førstnevnte er det største instituttet. De to instituttene samarbeider om driften av studieprogrammene sine.[4][5]
Instituttets historie
[rediger | rediger kilde]
Det som var historiefagmiljøet ved instituttet, utviklet seg fra en sped begynnelse ved Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), som ble etablert i 1922.
Høgskolen skulle være en etter- og videreutdanningsinstitusjon for folkeskolelærere, og hadde helt fra starten en stilling i historie. Stillingen var opprinnelig et dosentur, men stillingsinnehaver Arne Bergsgård ble i 1935 forfremmet til professor. Høsten 1958 ga departementet NLHT tillatelse til å gi regulær universitetsundervisning på grunn- og mellomfagsnivå i flere fag, blant annet historie.
I 1963 ble det formelt bestemt, ved kongelig resolusjon, at lærerhøgskolen hadde rett til å holde eksamener med adjunkts kompetanse eller cand.mag.-grad som mål. Ordningen med historie som en sentral komponent i det eksamensfrie opplegget for lærere, bestod ved siden av universitetsundervisningen til 1965.[6]
Fra 1963 til 1. juli 1978 hørte instituttet inn under Avdeling for samfunnsfag. Deretter ble det organisert under Avdeling for filologiske fag.[7] Da loven for Universitetet i Trondheim trådte i kraft 1. juli 1984, endret Norges lærerhøgskole navn til Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), og høgskolens ulike enheter fikk nye betegnelser. Avdeling for filologi ble da til Det historisk-filosofiske fakultet.[8]
I 2002 ble det foretatt en omstrukturering og sammenslåing av institutter ved Det historisk-filosofiske fakultet, og Historisk institutt og Senter for middelalderstudier ble slått sammen til ett institutt: Institutt for historie og klassiske fag.[9]
I 2013 endret Det humanistiske fakultet igjen instituttstrukturen. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ble delt. Religionsvitenskap ble slått sammen med Filosofisk institutt til Institutt for filosofi og religionsvitenskap, og arkeologi ble slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag. Det nye instituttet fikk navnet Institutt for historiske studier.
I 2020 ble instituttet delt i Institutt for historie og klassiske fag og Institutt for moderne samfunnshistorie, der førstnevnte er det største instituttet.
- Lokaler
Fra opprettelsen i 1922 til høsten 1960, holdt NLHT til på Lade gård. Høsten 1960 flyttet høgskolen inn i nye lokaler på Rosenborg. På grunn av den kraftige studentveksten gjennom 1960-årene, ble de nye bygningene på Rosenbrg for små, og Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for filologi flyttet ut. De flyttet tilbake til Lade, til forholdsvis nybygde industri- og kontorlokaler. I 1974–1975 flyttet de igjen, til provisoriske bygninger like i nærheten, reist av Trondheim kommune.
Da første byggetrinn var klart på Dragvoll i 1978, flyttet instituttet dit.
Instituttledere
[rediger | rediger kilde]- Tor Einar Fagerland 2013–2018
- Staffan Wahlgren 2009–2013
- Hans Otto Frøland 1996, 2005–2009
- Ida Bull 1999–2002
- Steinar Imsen 1999
- Dagfinn Slettan 1997–1999
- Kjell Haarstad 1993–1996
- Svein Dahl 1990–1992
- Steinar Supphellen 1989–1990, 2003–2005
- Per Maurseth 1987–1989
- Thorstein Strømsøe 1983–1985
- Anders Kirkhusmo 1979–1981
- Jarle Simensen 1977–1978
- Per Fuglum 1974–1977, 1982
- Jørn Sandnes 1973–1974
- Grethe Authén Blom 1970–1972, 1985–1986
- Halvard Bjørkvik 1962–1962, 1963–1969, 1972–1973
- Edvard Bull d.y. våren 1963, 1969–1970
- Magne Skodvin 1960–1961
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Historisk oversikt avdelinger/fakulteter/vitenskapsmuseet». Arkivert fra originalen 8. november 2016. Besøkt 8. november 2016.
- ^ NTNUs informasjon om fusjonen
- ^ Espen Halvorsen Bjørgan, Tore Oksholen og Solveig Mikkelsen (15. juni 2020). «Disse skal lede de nye historieinstituttene». universitetsavisa.no. Besøkt 12. august 2020.
- ^ «Institutt for historiske og klassiske studier - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 12. august 2020.
- ^ «Institutt for moderne samfunnshistorie - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 12. august 2020.
- ^ Kirkhusmo, s. 19
- ^ Kirkhusmo, s. 51
- ^ Wale, s. 32
- ^ Kirkhusmo, s. 85
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kirkhusmo, Anders (2008). Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU 1958–2008. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251923422.
- Wale, Astrid (1997). Universitet og høgskole : Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984-1996. Trondheim: Strindheim trykkeris forlag. [e-bok fra bokhylla.no]