Innkjøpsordningene for litteratur

Innkjøpsordningene for litteratur, ofte omtalt som innkjøpsordningen, er en norsk, statlig, økonomisk støtteordning for norske bokutgivelser. Ordningen blir administrert av Norsk kulturråd som kjøper inn 773 eksemplarer av de fleste nye, norske skjønnlitterære bøkene for voksne, og 1550 av tilsvarende bøker for barn, og fordeler disse på bibliotekene i landet. Systemet ble etablert i 1965 og omfatter i 2012 også ordninger for innkjøp av et mindre antall oversatte bøker for barn og voksne, faglitterære bøker for både voksne og barn, tegneserier for voksne, barn og unge, samt en egen innkjøpsordning for kulturtidsskrift.

Kulturrådet forvalter også andre tilskuddsordninger for norsk litteratur i ulike sjangre (bildebøker, tegneserier, norske klassikere og nynorsk litteratur som ikke faller inn under de automatiske ordningene), i tillegg til tilskuddsordninger for formidlingstiltak, bl.a. en egen ordning for støtte til litteraturfestivaler.

Den første ordningen omfattet nyskrevet norsk skjønnlitteratur, og denne ordningen videreføres fortsatt. Ordningen er automatisk, og omfatter prosa, drama, lyrikk, gjendiktninger av lyrikk, og noen gjendiktninger av dramatikk, særlig i bundet form. Ordningen har tidligere også omfattet et utvalg essaystikk.

Hensikten med ordningen var å styrke og bevare norsk skriftkultur, norsk litteratur og en tilstrekkelig rekruttering av norske forfattere. Sett i forhold til disse målene er det en allmenn oppfatning at ordningen har fungert etter hensikten. Ordningen innebærer at 1000 eksemplarer av hver bok kjøpes inn av staten, og fordeles til norske folkebibliotek og noen få andre bibliotek, blant annet ved høyere læresteder i utlandet med norskstudier.

Ordningen er seinere blitt utvidet med

• Innkjøpsordning for nye norske barne- og ungdomsbøker. Ordningen ble innført i 1978, er automatisk, og omfatter rundt 100 titler i 1550 eksemplarer hver, som fordeles til folke- og skolebibliotekene.
• Innkjøp av ny norsk faglitteratur for barn og ungdom. Ordningen er selektiv, omfatter ca. 25 titler årlig, og distribueres også i 1550 eksemplarer.
• Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur. Ordningen ble innført i 1990, er selektiv, omfatter rundt 65 titler årlig, og distribueres i 500 eksemplarer.
• Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa. Ordningen ble innført som et forsøk i 2005, er selektiv, omfatter ca. 50 titler årlig, og bøkene distribueres i 1000 eksemplarer.

Innkjøpsordningen er en avtale mellom Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk kulturråd. I alle ordningene er det lagt inn som et premiss at forfatterne skal få en forhøyet royalty for de bøkene som blir kjøpt inn under ordningene.

Noen av ordningene er automatiske. Det vil si at forlag som er medlemmer av en av de to forleggerforeningene automatisk kan regne med at deres bøker blir kjøpt inn. Bøkene blir i ettertid vurdert av et vurderingsutvalg, med representanter for avtalepartene og bibliotekene. Dersom utvalget finner ut at boka ikke har tilfredsstillende litterær kvalitet vil boka bli nullet, det vil si at forlaget ikke får betalt for boken. Ikkeorganiserte forlag kan melde opp bøker til disse ordningene, og eventuelt få bøkene innkjøpt etter en utvalgsbehandling.

Andre av ordningene er selektive. Det vil si at det finnes et begrenset budsjett, antydningsvis angitt som et antall bøker. Alle forlag må melde opp bøker til ordningen på like vilkår. Bøkene vurderes av et oppnevnt vurderingsutvalg.

Distribusjonen av bøkene utføres, etter anbud, av Biblioteksentralen.

Norsk kulturråd forvalter også en lignende, selektiv støtteordning for musikk, Innkjøpsordningen for fonogram. I Stortingsmelding nr 14 (2007–08) om videospill foreslår regjeringen å innføre en lignende innkjøpsordning som støtte til videospillproduksjon.^[1]

• Kulturrådet:Innkjøpsordningene for litteratur