Indometacin

Indometacin (C₁₉H₁₆ClNO₄) er et betennelsesdempende (antiinflammatorisk) legemiddel (et non-steroid) som tilhører gruppen med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs).^[1] Det er kjent at legemidlet er forbundet med noe større bivirkningsrisiko enn andre NSAIDs.

Indometacin finnes blant annet som kapsler og stikkpiller. Det brukes blant annet mot betennelser og smerter bevegelsesapparatet, men også mot urinsyregikt, nyrestein og gallestein. Nevrologisk brukes også indometacin til behandling visse sjeldne typer trigeminal-autonome hodepiner (såkalte TACs).

Hodepiner som responderer positivt på indometacin kalles gjerne i et samlebegrep for indometacinresponsive hodepiner. Kapsler bør inntas sammen med mat.

Indometacin har en biotilgjengelighet på opptil 100 % ved peroral tilførsel (noe mindre rektalt). Biotilgjengeligheten kan bli noe nedsatt ved samtidig inntak av mat eller Al/Mg-holdige antacida. Halveringstiden er 2,5–11,5 timer. Det metaboliseres i leveren ved demetylering, glukuronidering og deacetylering.^[2]

Dersom legen mistenker at hodepinen kan være en trigeminal-autonom hodepine testes gjerne pasienten for behandling med indometacin. Denne testen kalles gjerne «indotesten».^[3] Dersom pasienten responderer positivt på indometacin (altså lar seg behandle med det), så kan man utelukke både SUNCT/SUNA og klasehodepine. Da er det enten paroksysmal hemikrani eller hemicrania continua. Er testen negativ testes derfor gjerne pasienten for behandling med oksygen, som virker positivt på klasehodepine, men er helt eller delvis uvirksomt for paroksysmal hemikrani, SUNCT/SUNA og hemicrania continua.

Pasienter som responderer positivt på indometacin vil kunne forvente tilnærmet 100 % effekt av medisinen. Dersom pasienten av ulike årsaker ikke kan bruke indometacin og legen allikevel mistenker paroksysmal hemikrani eller hemicrania continua, kan melatonin være et alternativ.

Indometacin er forbundet med noe større bivirkningsrisiko enn andre NSAIDs.^[1] Ifølge St Olavs Hospital HF (Universitetssykehuset i Trondheim) er det vanlig med med bivirkninger i mage- og tarmsystemet, spesielt magekatarr og blødende magesår, som gir smerte i magen, kvalme og oppkast, eventuelt svart avføring som tegn på blødning. En kombinasjon med medikamenter som beskytter ventrikkelslimhinnen er derfor ofte nødvendig, som for eksempel omeprazol (en protonpumpehemmer som reduserer syremengden magen produserer) 20 eller 40 mg.

Ved magesmerter bør man slutte med medisinen raskt, og eventuelt ta kontakt med lege umiddelbart. Andre bivirkninger er allergiske reaksjoner, diaré, øresus, svimmelhet og hodepine.^[3] I noen tilfeller er det også kjent, at brukerne kan få hallusinerende syns- og hørselsforstyrrelser.^[3]

Helfo gir ikke stønad når legemidlet skal brukes til å påvise sykdommen (diagnostisk). Stønad innvilges eventuel først når en diagnose er fastsatt, etter søknad fra spesialist i indremedisin, anestesiologi, nevrologi, klinisk nevrofysiologi eller fra en lege ved tilsvarende sykehusavdelinger.^[4]