Indirekte valg

Artikkelen inngår i serien om Valg
Grunnleggende
Representativt demokrati Valgkrets Stemmerett  · Stemmeplikt Tilbakekallingsvalg
Valgordning
Direkte valg Indirekte valg  · Valgkollegium Flertallsvalg Personvalg Forholdstallsvalg Sainte-Laguës metode Listevalg Preferansevalg Kumulasjon Sperregrense Utjevningsmandat Overskuddsmandat

Indirekte valg er en prosess hvor de stemmeberettigede velgerne i et valg velger valgpersoner, ofte kalt valgmenn eller elektorer, som foretar det endelige valg. Formelt er det fortsatt slik USAs president velges. Indirekte valg er det motsatte av direkte valg.

USAs president velges av valgmenn i et indirekte valg. I mange land velges representatene til overhuset indirekte, blant annet i Spania, Frankrike og Tyskland. Presidentvalget i Tyskland er indirekte. Valget av medlemmer til Europarådets parlamentarikerforsamling, OSSE og NATO gjøres av parlamentsmedlemmene og er indirekte. Flere land, blant annet Storbritannia, gjør lederen av parlamentets største parti til statsminister, og kan dermed sies å være et indirekte valg.^{[trenger referanse]}

Valget av utsendinger til Eidsvoll i 1814 ble gjort via indirekte valg, og to valgmenn ble valgt fra hver menighet som sammen med andre valgmenn fra hele amtet skulle velge tre representanter til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll.^[1] Fra 1815 til valget i 1903 forble valgene indirekte.^[2]

Kirkevalg, og da valget av bispedømmeråd, gjøres i enkelte bispedømmer i to omganger, først en med direktevalg av kandidater, og en indirekte omgang der menighetsrådene velger kandidater blant de som ikke kom inn i den direkte omgangen.

Sett fra velgerens side kan en hevde at formannskap eller byråd, som velges av representantene i kommunestyret, velges indirekte av folket.^{[trenger referanse]}