Hyperleksi

Hyperleksi er et syndrom som kjennetegnes av barns uvanlig tidlige leseferdigheter. Det ble først identifisert av Norman E. Silberberg og Margaret C. Silberberg i 1967, som definerte det som evnen til å lese ord uten tidligere opplæring, vanligvis før femårsalderen. De bemerket at barn med hyperleksi har en betydelig bedre ordavkodingsevne enn deres leseforståelsesnivå.^[1] I tillegg viser barn med hyperleksi en intens fascinasjon for skriftlig materiale i svært ung alder.^[2]

Hyperleksiske barn har en ordleseevne som er langt over det som forventes for deres alder.^[3] Syndromet ble først navngitt og vitenskapelig beskrevet i 1967 av Silberberg og Silberberg, og kan betraktes som en superferdighet der ordgjenkjenningsevnen er betydelig over forventet nivå.^[4] Imidlertid har noen hyperlektikere problemer med å forstå tale.^[4] Noen eksperter mener at de fleste, eller kanskje alle, barn med hyperleksi ligger på autismespekteret.^[4][2] Darold Treffert, en ekspert på området, foreslår imidlertid at hyperleksi har undertyper, hvorav bare noen overlapper med autisme.^[5][6] Det er anslått at mellom fem og tyve prosent av autistiske barn er hyperlektiske.^[7][8]

Hyperleksiske barn er ofte fascinert av bokstaver og tall. De er eksepsjonelt dyktige til å dekode språk og blir derfor ofte svært tidlige lesere. Noen engelsktalende hyperleksiske barn lærer å stave lange ord (som elephant) før de fyller to år og lærer å lese hele setninger før de fyller tre år.

Ordet hyperleksi er dannet fra de greske termene hyper (over, utover, altfor mye, overmål)^[9][10] og lexis (ord).^[11][12]

Selv om hyperleksiske barn vanligvis lærer å lese på en ikke-kommunikativ måte, har flere studier vist at de kan utvikle leseforståelse og kommunikativt språk etter at hyperleksien har begynt.^[2] De følger en annen utviklingsbane enn nevrotypiske individer, hvor milepæler nås i en annen rekkefølge. Til tross for deres tidlige leseevne, kan hyperleksiske barn ha utfordringer med kommunikasjon. Ofte har disse barna en tidlig evne til å lese, men lærer å snakke gjennom pugging og repetisjon, og kan ha problemer med å lære språkreglene gjennom eksempler eller prøving og feiling, noe som kan føre til sosiale vansker. Språket deres utvikler seg ofte gjennom ekkolali, der de gjentar ord og setninger. Selv om de kan ha et stort vokabular og identifisere mange objekter og bilder, klarer de ofte ikke å bruke språkferdighetene sine effektivt. Spontant språk mangler, og deres pragmatiske tale er forsinket. Hyperleksiske barn har ofte vanskeligheter med å svare på spørsmål som hvem, hva, hvor, hvorfor og hvordan. Mellom fire- og femårsalderen gjør mange barn store fremskritt i sin kommunikasjon.

De sosiale ferdighetene til barn med hyperleksi er ofte betydelig forsinket. Barn med hyperleksi viser vanligvis mye mindre interesse for å leke med andre barn enn sine jevnaldrende.

• Dysleksi, lese- og skrivevansker

• Gilman, Priscilla (2012). The Anti-Romantic Child: A Memoir of Unexpected Joy (på engelsk). Harper Perennial. ISBN 978-0061690280. 
• Newman, Tina M.; Macomber, Donna; Naples, Adam J.; Babitz, Tammy; Volkmar, Fred; Grigorenko, Elena L. (5. april 2007). «Hyperlexia in Children with Autism Spectrum Disorders». Journal of Autism and Developmental Disorders. 4 (på engelsk). 37: 760–774. ISSN 0162-3257. doi:10.1007/s10803-006-0206-y. 
• Lamônica, Dionísia Aparecida Cusin; Gejão, Mariana Germano; Prado, Lívia Maria do; Ferreira, Amanda Tragueta (2013). «Habilidades de leitura em crianças com diagnóstico de hiperlexia: relato de caso». CoDAS. 4 (på portugisisk). 25: 391–395. ISSN 2317-1782. doi:10.1590/S2317-17822013000400016. 
• Treffert, Darold (8. juli 2013). «Oops! When "Autism" Isn't Autistic Disorder: Hyperlexia and Einstein Syndrome». Scientific American Mind (på engelsk).