Hvem er Ernest
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Hvem er Ernest | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Importance of Being Earnest | |||
 | |||
| Tekst | Oscar Wilde | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Genre | Skuespill | ||
| Premiere(r) | 14. februar 1895 | ||
| Annen informasjon | |||
Hvem er Ernest (originaltittel The Importance of Being Earnest) er et skuespill skrevet av Oscar Wilde. Stykket fikk en delt mottagelse da det ble uroppført i London i 1895; anmelderne mente det var vellykket som farse – det vil si at det var morsomt – men stykket ble også bebreidet for å mangle hjertevarme og ikke ha noen dypere mening utover å underholde.
Tittelen refererer den siste replikken i stykket, fremsagt av hovedrollen Jack Worthing: «On the contrary, Aunt Augusta, I have for the first time in my life realized the vital importance of being Earnest.» Denne replikken inneholder på engelsk et ordspill; den som hører replikken uttalt kan ikke vite om Jack sikter til navnet eller ordet earnest, som betyr «oppriktig». Med dette mener han at han har innsett viktigheten av å være oppriktig, fordi det er nettopp dette han ikke har vært, siden han utgav seg for å hete Ernest. I tillegg mener han at han har innsett hvor viktig det er å være personen Ernest, siden det er ham Gwendolen forelsket seg i.
Hovedinnhold og tema
[rediger | rediger kilde]Stykket handler om John «Jack» Worthing som bor på landet der han har ei jente, Cecily Cardew, som han er formynder for. Han utgir seg for å ha en bror, Ernest, i London som Jack må besøke stadig vekk. I London har Jack en venn som heter Algernon ”Algy” Moncrieff. Algy kjenner til Jack som Ernest, men etter at han glemmer sigarettetuiet sitt med en innskrift som viser til ham som Jack forteller han om sitt dobbeltliv. Dette gjør at Algy forteller at han også lever et dobbeltliv. Algy utgir seg for å ha en invalid venn på landet som heter Bunbury. Når enn Algy trenger et avbrekk fra livet i London eller det er en sosial sammenkomst han ikke vil delta på drar han ut på landet for å hjelpe Bunbury.
Jack forteller Algy at han ønsker å gifte seg med hans kusine, Gwendolen. Hun kjenner Jack som Ernest og hun forteller at hun ikke vil gifte seg med noen som heter Jack. Gwendolens mor, Lady Bracknell, spør ut Jack om blant annet bakgrunn, politikk og finans, og vil ikke at hennes datter skal gifte seg med ham, siden han som baby ble forlatt i en koffert på en jernbanestasjon.
Algy ble svært interessert i Cecily etter at Jack hadde fortalt ham om henne. Algy drar ut på landet for å møte henne, selv om Jack fraråder det. Cecily har alltid fantasert om Jacks bror, Ernest, som Algy utgir seg for å være. Da Jack kommer tilbake fra London sier han at hans bror er omkommet. Til Jacks store overraskelse er Algy der som Ernest og han kan ikke lenger påstå at Ernest er død. Både Jack og Algy arrangerer en ny dåp hos sognepresten, Chasuble. Men før noen av dem får døpt seg om til Ernest, kommer Gwendolen til landet for å møte Jack. Hun treffer Cecily og begge påstår at de er forlovet med Ernest Worthing. Når både Jack og Algy kommer inn, blir de avslørt.
Etter dette kommer Lady Bracknell for å finne sin datter. Først ønsker hun ikke at hennes nevø, Algy, skal gifte seg med Cecily, men når hun forstår at hun har et stort fond ombestemmer hun seg. Jack vil ikke godkjenne dette ekteskapet før Lady Bracknell godkjenner at Jack og Gwendolen får gifte seg.
På slutten av stykket gjenkjenner Lady Bracknell Cecilys guvernante, Miss Prism, som jobbet hos hennes familie for nesten 30 år siden. Hun forsvant sammen med Lady Bracknells søsters baby. Miss Prism forteller at hun ved en feiltagelse la babyen i kofferten og papirer i barnevognen. Vi finner ut at Jack egentlig er Algys eldre bror og at hans egentlige navn er Ernest. Dermed er saken avgjort. Algy og Cecily, og Gwendolen og Jack får hverandre.
Moralen i stykket kommer frem i en av de siste replikkene der Jack uttrykker at han først nå forstår hvor viktig det er å være ærlig (engelsk: Earnest). Temaet i stykket er kjærlighet og ærlighet.