Hjemfall

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Hjemfall er et juridisk begrep som brukes om tilfeller der eiendom «faller tilbake» vederlagsfritt til den opprinnelige eier; normalt det offentlige i form av staten eller kronen.

I europeisk sammenheng er det et særtrekk at norsk lov tillater privat eierskap av fallrettigheter. Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Hjemfallsrett ble innført i Norge i 1909 og skapte stor strid. I 1918 fastsatte Norges Høyesterett ved plenumsdom^[1] at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig.

Hjemfallsordningen for vannkraftproduksjon i Norge er en regel om at eierskapet går vederlagsfritt tilbake til staten ved endt konsesjonsperiode. Konsesjonsperioden var fra 1917 maksimalt 50 år, utvidet til 60 år i 1969, og fra 2007 igjen utvidet til 75 år. Denne regelen gjelder kun for private eiere, mens kommunale og fylkeskommunale eiere ikke har noen tilbakeleveringsplikt.

I 2001 skrev ESA et brev om at hjemfallsretten var i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om etableringsrett og artikkel 40 om kapitalbevegelighet. Regjeringens svar var at forvaltningen av norske naturressurser faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Likevel ble det igangsatt en offentlig utredning, ferdigstilt i 2004.^[2]

I juni 2007 fastslo EFTA-domstolen at forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene.^[3] I august 2007 vedtok regjeringen en provisorisk anordning for å bringe hjemfallsordningen i samsvar med dommen i EFTA-domstolen og EØS-avtalen, inntil Stortinget kan foreta de nødvendige lovendringer. I anordningen videreføres det grunnleggende prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det vil ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk, men private kan fortsatt eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk.^[4]

• Artikkel om hjemfallsretten som sentral del av Konsesjonslovene, av historikeren Svein Ivar Angell