Hjelmperlehøne

Hjelmperlehøne
Underarten reichenowi
Nomenklatur
Numida meleagris (Linnaeus, 1758)
Populærnavn
hjelmperlehøne
Klassifikasjon
Rike		dyreriket
Rekke		ryggstrengdyr
Klasse		fugler
Orden		hønsefugler
Familie		perlehøns
Slekt		Numida
Økologi
Habitat:		åpen skog
Utbredelse:

Hjelmperlehøne (Numida meleagris) er en hønsefugl. Den tilhører den rent afrikanske gruppen av perlehøns og er den eneste arten i slekta Numida.

Den er 58–68 cm lang og har en kraftig kropp med lite hode og ganske lange bein. Fjærdrakten er grå med hvite prikker. Hodet har en brunaktig «hjelm» på issen, og hodet og halsen er nakne. Fargen på de nakne hudpartiene varierer mellom underartene. Kjønnene er like. Den er en flokkfugl med mange høye lyder. Arten finnes i ulike habitater, men ikke i ørken eller tropisk regnskog. Leveområdet bør helst ha både åpent terreng for å finne føde og trær for å sove i.

Hjemperlehøne er ganske variabel og deles i ni underarter:

• N. m. sabyi, tidligere i midtre Marokko, sannsynligvis utdødd
• N. m. galeata, Vest-Afrika til Tsjad og nordlige Angola
• N. m. meleagris, Tsjad til Etiopia, Uganda og Kenya
• N. m. somaliensis, Somalia og nordøstlige Etiopia
• N. m. reichenowi, Kenya og Tanzania
• N. m. mitrata, Tanzania, Mosambik, Zambia, sørlige Angola.
• N. m. marungensis, nedslagsfeltene til Kongo og Luangwa
• N. m. damarensis, sørlige Angola, Namibia, Botswana
• N. m. coronata, østlige Sør-Afrika

Arten er satt ut som jaktbytte og har etablert frittlevende bestander i blant annet Sør-Frankrike, Karibia, Kapp Verde, vestlige Sør-Afrika, Madagaskar og Mauritius. Perlehøner som holdes som husdyr, tilhører denne arten. De er nyttige fordi de eter plagsomme flått og insekter og fordi at de advarer annet fjærfe mot hauker og andre rovdyr. Kjøttet er velsmakende.

• 
  Flokk i Serengeti
• 
  Hode og hals hos underarten coronata
• 
  Egg
• 
  Kylling

• L. Svensson og P.J. Grant (1999). Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Oversatt av J. Sandvik og P.O. Syvertsen. Redaktør for den norske utgaven V. Ree. Gyldendal. s. 112–113. ISBN 82-05-25554-7. 
• H. Heinzel, R. Fitter og J. Parslow (1973). Fugleleksikon i farger: Europa – Nord-Afrika – Midt-Østen. Norsk utgave H. Holgersen. Tiden. s. 100–101. ISBN 82-10-00760-2. 
• BirdLife International (2018). «Numida meleagris». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T22679555A132052202. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679555A132052202.en. 

• (en) hjelmperlehøne i Global Biodiversity Information Facility
• (no) hjelmperlehøne hos Artsdatabanken
• (en) hjelmperlehøne hos Fauna Europaea
• (en) hjelmperlehøne hos Fossilworks
• (en) hjelmperlehøne hos ITIS
• (en) hjelmperlehøne hos NCBI
• (en) Kategori:Numida meleagris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Numida meleagris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Numida meleagris – detaljert informasjon på Wikispecies