Herodium
| Herodium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Vestbredden | ||
| Sted | Betlehem | ||
| Etablert | 15 f.Kr. (Julian) | ||
| Høyde | 758 meter | ||
| Kart | |||
 Herodium 31°39′57″N 35°14′29″Ø | |||
Herodium eller Herodion (hebraisk הרודיון, arabisk هيروديون, Jabal al-Fraidees) er en høyde på ca. 758 moh. som ligger på Vestbredden omkring tolv kilometer sør for Jerusalem.[1] Festningen blir beskrevet av Josefus som også sier at Herodes ble begravet der. Festningen ble ødelagt i år 71 av den X. romerske legion (Legio X Fretensis) under romernes felttog mot Masada.
Historie
[rediger | rediger kilde]Omkring 24-12 f.Kr. lot Herodes den store bygge et festningsverk og et palass på denne høyden. Under romertiden var Herodium et av de største palassene i det romerske rike.[2]
Etter Herodes' død i år 4. f.Kr. overtok hans sønn Archelaos festningen, og da landet ble en romersk provins ble det den romerske prefektens høysete. Fra festningen kunne man se Jerusalem i nord og Betlehem i sør.
Under den første jødisk-romerske krig (66–73) ble festningen omkjempet. Dette opprøret ble utløst da en romersk stattholder gjorde krav på tempelskatten. Jødene drepte både stattholderen og mennene hans. Roma svarte med krig, og i 70 e.Kr. erobret keiser Vespasians sønn Titus Jerusalem etter et halvt års beleiring. Byen og tempelet brant ned til grunnen, og 30 000 jødiske fanger ble solgt som slaver. Opprøret holdt imidlertid på en stund til, og Herodium ble erobret og ødelagt av romerne i 71 e.Kr. av legio X Fretensis under kommando av Lucilius Bassus, under denne legionens fremrykning mot Masada.
Seksti år etter etter Jerusalems fall ble restene av den da raserte festningen benyttet av jødiske opprørsmenn under Bar Kokhba-opprøret (132–136) - den var da opprørslederen Simon bar Kokhbas sekundære hovedkvarter. En mengde arkeologiske funn her er fra dette opprøret. Kommandanten her var Yeshua ben Galgula, som sannsynligvis var Bar Kokhbas nestkommanderende.
Senere overtok bysantinske munker over høyden og gjorde den til en koloni for spedalske. På 600-tallet ble høyden helt forlatt.
Den 7. mai 2007 ble det bekjentgjort av professor Ehud Netzer ved det hebraiske universitet i Jerusalem hadde gjenfunnet Herodes' grav i det området som man hadde utgravd siden 1972. I november 2018 ble det kjent at man hadde klart å tyde innskriften på en mynt som var blitt utgravet allerede sent på 1960-tallet: Den tilhørte enten prefekten Pontius Pilatus eller en person i hans nære omkrets. Ved siden av en avbildning av et vinbeger står navnet Pilatus (Pilates) i greske bokstaver. Navnet er sjeldent og det er bare én som historikerne kjenner til fra denne region og den aktuelle tid; forskerne vil ikke konkludere sikkert, men mener likevel at det er rimelig å slutte at det er den første romerske prefekt, som også er nevnt i Bibelen og i kristne trosbekjennelser.[3][4][5][6]
Bygningen
[rediger | rediger kilde]Festningen er beskrevet av historieskriveren Josefus Flavius. Etter at høydens topp ble ytterligere forhøyet hadde Herodes latt bygge et citadell med doble murer og fire vakttårn. Innenfor var det blant annet et palass med borggård, ett stort badehus, en hall (triclinium) och en rekke vanncisterner.
Ved foten av haugens nordre side ble «Nedre Herodium» bygd, et ytterligere palassområde med flere bygninger og haver som ble bevannet med vann fra et bassäng som var oppkalt etter kong Salomo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Groth, Bente (3. januar 2017). «Herodium». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. februar 2018.
- ^ http://hunews.huji.ac.il[død lenke]
- ^ Ring of Roman governor who crucified Jesus found near Bethlehem.
- ^ «2,000-year-old ‘Pilate’ ring just might have belonged to notorious Jesus judge». timesofisrael.
- ^ «Pontius Pilate’s Name Is Found on 2,000-Year-Old Ring». nytimes.
- ^ «Pontius Pilate’s ring may have been discovered at ancient biblical fortress». foxnews.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Herodium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Israels departement om Herodium
- om Herodium Arkivert 5. juli 2015 hos Wayback Machine.
