Hellebard

Hellebard er et blankvåpen som består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft.^[1] Hellebarder var i utstrakt bruk blant fotsoldater på 1300-tallet og 1400-tallet og bæres fortsatt som seremonielt stakevåpen av Sveitsergarden i Vatikanet. Seremoneille hellebarder brukes også av buekorps i Bergen.

Hellebardene bestod av et økseblad utstyrt med en spydspiss som var montert på en stang som kunne håndteres med to hender. Våpenet hadde ofte en hake på baksiden av øksebladet for å få tak i kavalerister i rustning. Piggen kunne brukes for å immobilisere kavaleristen ved å deformere rustningen.

Hellebarden var billig å lage med flerbruksmuligheter i kamp. Lengden gjorde det mulig å beskytte seg mot spyd og lanse, spydet holdt sverdkrigere på avstand og haken kunne brukes for å dra krigere i rustning over ende. Øksebladet var for å kutte ubevæpnete motstandere samt hester.

Hellebarder var hovedvåpenet for de tidligere sveitsiske hærene på 1300-tallet.^[2] Senere tok sveitserne også i bruk lanser, såkalte piker, for bedre å beskytte seg mot angrep fra ryttere, med hellebarder brukt for midlere avstander og korte sverd, Katzbalgere, for nærkamper.

Ordet hellebard kommet muligens fra de tyske ordene halm («stamme») og barte («øks»). Det er også mulig at ordet er avledet fra hellebaard som betyr helvetesbart på nederlandsk.

• Godendag
• Hippe
• Scorpio

Andre våpen som noen ganger regnes som hellebarder:

• Bisento, japansk skaftevåpen
• Lochaber Axe (Jeddart axe), kraftig, skotsk stridsøks fra 1600
• Naginata, japansk skaftevåpen
• Pollaxe
• Bill hook
• Ji, kinesisk hellebard
• Bardiche

• 
  Tegning fra 1513 som viser bruk av hellebarder i kamp under den gamle krigen om Zürich i 1443
• 
  Vakter fra Sveitsergarden ved skilderhus i Vatikanet. Pavens livvakt er bevæpnet med hellebarder og uniformer inspirert av tradisjonell klesdrakt for sveitsiske og tyske landsknekter sist på 1400-tallet

• (en) Halberds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons