Harold Barrowclough
| Harold Barrowclough | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1894[1] Masterton (Det britiske imperiet, Colony of New Zealand) | ||
| Død | 4. mars 1972 (77 år) Auckland | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, dommer, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Palmerston North Boys' High School | ||
| Nasjonalitet | New Zealand | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Military Cross
Følgesvenn av Order of the Bath Legionær av Legion of Merit Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Distinguished Service Order Efficiency Decoration Mentioned in Despatches Croix de guerre 1914–1918 Krigskorset (Hellas) Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje | ||
| Våpenart | New Zealand Army | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Harold Barrowclough (født 23. juni 1894 i Masterton, New Zealand, død 4. mars 1972) var en militær leder, advokat og høyesterettsjustitiarius for New Zealand.
Som kompanisjef ble han tildelt medaljen Military Cross for hans tjenester i slaget ved Somme i Nord-Frankrike under den første verdenskrig.[trenger referanse] Han ble skadet i 1917. Da han var tilbake i Frankrike etter endt rehabilitering ble han forfremmet til oberstløytnant og gjort til sjef for den fjerde bataljonen av New Zealand Rifle Brigade i 1918.[trenger referanse] Han ble tildelt flere medaljer for mot og tapperhet under første verdenskrig, blant hans medaljer finnes også den franske medaljen Croix de Guerre.[trenger referanse]
Han ble utdannet ved Palmerston North Boys 'High School og senere studerte han ved University of Otago. Han vervet seg til New Zealand Expeditionary Force som menig soldat i 1915, men han fikk snart flere oppdrag som offiser.[trenger referanse] Han ble tildelt flere utenlandsopphold i oktober 1915, da var han en del av New Zealand Rifle Brigade. Etter at den første verdenskrig var ferdig arbeidet Barrowclough i en kortere periode som advokat i flere rettssaker, og etter en kort periode med inaktiv militær tjeneste sluttet han seg i 1921 til det militæret igjen, og senere kommanderte han den første bataljon i Otago Regiment.[trenger referanse] Fra og med 1930 ledet han den tredje New Zealand Infantry Brigade, men han trakk seg fra denne posisjonen i 1931.[trenger referanse]
Han kom tilbake til hæren i 1939 og ledet New Zealand Divisions sjette brigade og ble blant annet sendt til Hellas og senere var han stasjonert i Nord-Afrika.[trenger referanse] Barrowclough returnerte til New Zealand tidlig i 1942 for å lede den tredje divisjon som senere ble en del de allierte styrkene i Stillehavskrigen. Under hans kommando spilte denne divisjonen en viktig rolle under den allierte landsgangen på Salomonøyene, og divisjonen var en del av flere amfibiske landganger i Stillehavet etter det.[trenger referanse]
Hans militære utmerkelser fra den andre verdenskrig inkluderer medaljen Legion of Merit som ble tildelt ham fra USA, The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George, Order of the Bath, Distinguished Service Order og den britiske Military Cross.
Han var høyesterettsjustitiarius i New Zealand fra 1953 til 1966.
Han giftet seg med Mary Duthie i 1921, og de hadde tre barn sammen.