Hardangerbunad
Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra bygdene i Hardanger, med ulike lokale varianter. Bunaden har utspring blant annet i områdene Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang og Odda. Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner, og med nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol, og Hardangerbunaden har også kallenavnet «Nasjonalen».[1] Hardangerbunaden ble i perioder brukt av kvinner fra hele landet for å vise støtte til unionsoppløsningen fra Sverige.[2]
«Nasjonalen»
[rediger | rediger kilde]
Dronning Maud av Norge, datter av Kong Edward den syvende av Storbritannia og barnebarn av kong Christian den niende av Danmark, besøkte Norge allerede i 1893, og ble da fotografert i en Hardangerbunad hos en fotograf i Bergen.[3] I 1906 var hun blitt dronning av Norge, og fikk i gave en hardangerbunad. Bunadbildet fra 1893 ble da hentet frem fra glemselen av datidens medier, og dronningen i bunad ble et nasjonalsymbol for Norge. Hardangerbunaden fikk tilnavnet «nasjonalen», og det ble hevdet at denne bunaden kunne brukes av alle. Det var vanlig at unge kvinner på besøk hos fotografen ble avbildet i hardangerbunad som fotografen hadde til utlån.[4]
Dagens norske kongefamilien har ingen slekt eller annen tilhørighet til Hardanger. Hardangerbunaden som kom i kongefamiliens eie via dronning Maud ble gitt av Anna Jordal i Odda som drev drakthandel.[5]
Kvinnebunad
[rediger | rediger kilde]Kvinnebunadene har sort stakk, og finnes i festvarianter med rødt for jomfru eller grønt liv for de som er gift, og hvitt forkle, eller sort liv og sort forkle.[6] Bunaden har også bringeklut i eksempelvis perlebroderi, broderi, vevnad eller smøyg, avhengig av opphavssted og lokale variasjoner. Beltet på bunaden er som regel i samme teknikk som bringekluten. I gamle tider var det òg en sort versjon av bunaden. Den sorte bunaden uten søljer var forbeholdt de kvinner som hadde brakt skam på seg selv og familien ved å få barn utenfor ekteskapet.
De hvite forklærne til Hardangerbunaden har innfelt broderi i hardangersøm, og er som regel av lin eller bomull. De fargede forklærne kan være av bomull, ull, lin eller silke, med mønster i henhold til lokal tradisjon.
Det er to hovedtyper skjorter; en eldre type skjorte med rynker, og yngre slett skjortevariant. Skjortene er brodert, enten med hvitsøm eller sort smøygbroderi.
På hodet blir det tradisjonelt brukt skaut av gifte kvinner, og vippe hos jenter og ugifte kvinner.
Både det skautet som er vanligst i dag, sørfjordskautet, og bringeklut brodert på perlenett er prosjekter i Norges Husflidslags landsomfattende dugnad «Rødlista»
Herrebunad
[rediger | rediger kilde]Mannsbunadene er i mindre grad enn kvinnebunadene en del av en ubrutt drakttradisjon, og er dermed basert på klesstilen på midten av 1800-tallet. Bunaden har enten sorte knebukser eller langbukser, sort jakke, og rød, grønn, blå eller sort vest.
Skjortene er som regel hvite i bomull eller lin, med eller uten søm på krage og håndlinning.
Til variantene med knebukse brukes det som regel hvite stømper i mønsterstrikk med mangefargete strømpebånd. I Kvam brukes det derimot strømper i sort og hvitt, strikket i rosemønster (kalt rosestrikk).
-
Kvinne i bunad fra Kinsarvik
-
Kvinne i Hardangerbunad
-
Brudepar fra Hardanger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dette er Norges første bunad». Dagbladet. 16. mai 2012.
- ^ Hol Haugen, Bjørn Sverre (2006). Norsk bunadleksikon. N.W. Damm & Søn. ISBN 8249607570.
- ^ «Dronning Maud (1869-1938)». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. januar 2022. «I 1893 kom prinsesse Maud av Wales saman med mor si, dronning Alexandra, og søster si, prinsesse Victoria. I løpet av opphaldet vart Maud fotografert av Karl Nyblin i studioet hans i Bergen. Ho poserte i nasjonaldrakt, ein rekvisitt som høyrde til fotostudioet. Kvinner over heile landet tok no i bruk den såkalla Nasjonalen, ei forenkla utgåve av folkedraktene frå Hardanger. | I 1906 vart Maud krona til dronning av Noreg. På ei vitjing i Hardanger same året fekk ho ein hardangerbunad i gåve. Bunaden var sydd av Anna Jordal, som hadde drakthandel i Odda. Dronninga brukte bunaden allereie same kvelden, i ei mottaking. Fotografiet av prinsesse Maud i hardangerbunad frå 1893 fekk nytt liv, det vart trykt opp som postkort og plakatar.»
- ^ «Freddy Juels kusiner fra Tyskland, i nasjonaldrakt/Hardangerbunad.». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. januar 2022.
- ^ «Dronning Maud (1869-1938)». digitaltmuseum.no. Besøkt 16. september 2022.
- ^ Ugland, Thorbjørg Hjelmen (1996). Eit knippe av Noregs bunader. Oslo: Heimen husflid. s. 36. ISBN 8276830870.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hardangerbunad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
