[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Hannibalfeiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjøslaget ved Femern hvor den svensk-nederlandske flåten senket alle danske skip unntatt to.

Hannibalfeiden er den norske betegnelsen på en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 16431645. Betegnelsen viser til den norske stattholderen Hannibal Sehested. I Sverige kalles krigen Torstensonska kriget, etter den svenske feltherren Lennart Torstenson; i Danmark kalles krigen Torstenssonfejden. På engelsk brukes betegnelsen «the Torstensson War».[1]

Hannibal Sehested var kong Christian IVs svigersønn, og var den som hadde organisert den nyopprettede norske hæren.

Krigsforløpet

[rediger | rediger kilde]

Svenskene sto med store styrker i Tyskland på grunn av tredveårskrigen, og Christian IV blandet seg inn ved å intrigere mot svenskene. Det svenske riksrådet bestemte seg for å gjennomføre et overraskelsesangrep på Danmark 12. desember 1643. Den svenske general Torstensson gikk inn i Jylland fra Nord-Tyskland. En annen styrke angrep Sjælland fra Pommern, mens en tredje styrke, på 11 000 mann, angrep Skåne.

I 1644 sendte Christian IV en sjøstyrke mot Kiel, og mistet øyet sitt i sjøslaget i juli. Samme år inntok svenskene Helsingborg, Lund og Landskrona. De angrep ikke Malmö, på grunn av den sterke festningen der.

I Norge fikk stattholder Hannibal Sehested tillatelse til å bygge ut hæren. På rekordtid organiserte og trente han opp en hel hær. Han delte distriktene opp i legder, som pliktet å stille soldat med utstyr. I løpet av kort tid var hæren på 10 000, hvorav 8 000 var bondesoldater. Sehesteds oppgave var å lette på presset på Danmark, ved å angripe svenskene i Dalsland og Värmland, pluss Göteborg. Det ble med noen korte raid, før svenskene gikk inn i det da norske området Bohuslän på slutten av krigen. Der beleiret de Båhus festning og brente Konghelle.

Krigen endte med seier til Sverige.[2]

Skotter i Hannibalfeiden

[rediger | rediger kilde]

Både på svensk og dansk-norsk side deltok svært mange skotter i krigshandlingene som leiesoldater.[1]

Krigens konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Ved freden i Brömsebro mistet Danmark-Norge øyene Gotland og Øsel, samt Jämtland og Härjedalen. To annekssokn under Elverum prestegjeld, Idre og Särna var kommet på svenske hender i 1644, men ble glemt i fredstraktaten. Først ved en særskilt avtale i 1751 ble disse områdene i Dalarna formelt svenske.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Murdoch, Steve (2010). The Terror of the Seas?: Scottish Maritime Warfare, 1513-1713. Brill. «This important new book provides the first detailed and clear analysis of the Scots involvement in naval warfare during the early modern period. The lazy use by both contemporaries and some modern authors of the word piracy as a catch-all for all sorts of maritime activity obscures a complex picture of Scottish maritime warfare. Through the use of letters of marque and reprisal (rightly distinguished in this analysis) as well as dedicated Crown fleets, Scottish warfare against against a wide range of enemies are scrutinised» 
  2. ^ Mardal, Magnus A. & Opsahl, Erik. (2015, 20. januar). Hannibalfeiden. I Store norske leksikon. Hentet 27. januar 2017.
  3. ^ «Om Särna», fra Store norske leksikon

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]