Han Lingdi
| Han Lingdi | |||
|---|---|---|---|
| Født | Liu Hong 156[1]  | ||
| Død | 13. mai 189 | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Song He Empress Linghuai | ||
| Far | Liu Chang | ||
| Mor | Dowager Dong | ||
| Barn | Hongnong Wang[2] Han Xiandi[2] Princess Wannian | ||
| Nasjonalitet | Østre Han-dynasti[2] | ||
Keiser Líng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢靈帝; forenklet kinesisk: 汉灵帝; hanyu pinyin: Hàn Língdì; født 156, død 13. mai 189), født Líu Hóng (劉宏), var en keiser av det kinesiske Han-dynastiet. Han styrte Kina i den første fasen av de gule turbaners opprør.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var tippoldebarnet til keiser Han Zhangdi.
Keiser
[rediger | rediger kilde]Under Língs styre ble den keiserlige regjeringen nok en gang dominert av korrupte evnukker.[trenger referanse] Denne gangen klarte Zhang Rang og hans allierte å fullstendig dominere politikken etter å ha seiret over enkekeiserinne Dou Miaos far Dou Wu og hans allierte, den lærde konfucianisten Chen Fan i 168.[trenger referanse] Selv etter å ha vokst opp var ikke keiser Líng interessert i regjeringsaffærer, og interesserte seg heller i kvinner og levde en dekadent livsstil.[trenger referanse] Samtidig påla korrupte embedsmenn høye skatter på bøndene, som førte til folkelig motstand og opprør, og Líng forverret situasjonen ved å selge politiske stillinger for penger.[trenger referanse]
Líng døde i 189, da 34 år gammel, etter å ha regjert i 21 år.
Tronfølge
[rediger | rediger kilde]Etter hans død overtok krigsherren Dong Zhuo makten, som hadde avskydd den tidligere keiseren.[trenger referanse] Keiser Líng var en av de få keisere i historien som ble etterfulgt av en sønn og som likevel fikk et nedsettende posthumt navn (孝靈; Xiàolíng).[trenger referanse]
Etter keiser Língs styre var det østlige Han-dynastiet svakt og falleferdig.[trenger referanse] Etter hans død brøt riket sammen, og i flere tiår kjempet en rekke krigsherrer om makten i og før perioden kjent som de tre rikers tid, som begynte da hans sønn Han Xiandi ble tvunget til å abdisere til Cao Pi i 220.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.