Havnepromenaden (Oslo)

Havnepromenaden er en ca. 9 kilometer lang^[1], sammenhengende promenade langs hele sjøkanten i det sentrale Oslo, fra Alnas utløp i Grønlia i øst, gjennom Oslo sentrum med Bjørvika, Akersneset og Pipervika og til bunnen av Frognerkilen. Promenaden ble vedtatt i 2008 som en del av fjordbyen prosjektet som er planlagt til å vare fram til 2030. Promenaden har en gjennomsnittlig bredde på 20 meter, og er utformet for sykkel- og gangtrafikk. Noen parseller bygget som promenade før prosjektet (Frognerkilen, Aker brygge, Tjuvholmen, Rådhusplassen, kaikanten rundt Operahuset m.fl.), mens andre delstrekninger vil bli bygget noen år frem i tid (Filipstad, Grønlia). Langkaia, vest i Bjørvika vis-avis Operaen, som ble åpnet i 2013, var den første parsellen bygget som del av Havnepromenaden. Skilt- og trasémerking av Havnepromenaden stod ferdig ved åpning av Havnepromenaden den 14. juni 2015. Trassen er markert med ulike oransje elementer, inkludert 14 oransje containere av ulike størrelser som fungerer som informasjons-punkt. Containerne er illustrert med motiver fra tegneserien Krüger & Krogh^[2].

Havn, gater og veier og jernbaner har stengt adgangen til det meste av sjøkanten i det sentrale Oslo på 1800- og 1900-tallet.

Bernt Anker åpnet Palæhaven i Bjørvika for borgerskapet sent på 1700-tallet, og dette kan være det tidligste promenadeområde langs det som skal bli Havnepromenaden. Tidlig på 1800-tallet var festningsvollene utfluktsmål, og de lå den gangen nærmere sjøen enn de gjør i dag.^[3] Da den første Honnørbrygga sto ferdig i 1887,^[4] ble festivitas i forbindelse med offisielle besøk sjøveien flyttet fra Bjørvika til Pipervika. Bryggene i Pipervika hadde et yrende liv, og på et bilde fra 1904 sees grøntanlegg med benker der folk kunne følge båtlivet.^[5]

Opparbeidelsen av Frognerkilen på bysiden som gang- og sykkelvei begynte i 1937^[6] og var ferdig først mange år etter annen verdenskrig. Planene om Strandpromenaden hadde versert fra 1909, da arkitekt Ove Ekman foreslo en opparbeidet og beplantete promenade fra Filipstad til Skøyen. Ekmans plan innebar at jernbanen ble lagt i tunnel og at banens trasé ble brukt til en strandvei med parkanlegg på utsiden. I generalplanen for Oslo av 1912 var strandpromenaden med, men nå utenfor jernbanen. Reguleringsvesenet utarbeidet planer som ble vedtatt i 1926.^[7] I Harald Hals' bok fra 1929 med forslag til en generalplan er Strandpromenaden inne som en forlengelse av Store Ringgate (dagens Ring 2) som til sammen skulle danne en ring rundt datidens by.^[8]

Nylands verksted i Bjørvika ble nedlagt i 1971 og Akers mek. verksted på Holmen i Pipervika i 1982. På sistnevntes område har Aker brygge, bygget fra 1982, blitt en svært mye brukt promenade, mens Bjørvika fikk tilgjengelig sjøfront for promenade først på 2000–tallet.

Havnepromenaden ble vedtatt som del av Fjordby-vedtaket i bystyret i februar 2008, der de gis føringer om en promenade «langs hele sjøen som er gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet». I en flertallsmerknad fra bystyrets byutviklingskomité i februar 2008 heter det: «Havnepromenaden skal utvikles slik at den binder sammen øst og vest. Det skal tilrettelegges for en sammenhengende promenade og sykkelvei fra Ljanselva i øst til Lysaker i vest. En slik sammenhengende havnepromenade søkes opparbeidet så raskt som mulig». I premissene sies også at promenaden skal legges til rette for at ulike brukergrupper oppholder seg der og får et variert møte med vannet i de ulike delstrekningene, og kan ha ulike aktiviteter både på land og på og i vannet året rundt. Den skal ha minimum 10 meter og 20 meter gjennomsnittlig bredde, bortsett fra på Filipstad der delområdeprinsippene angir 25 meter. Det skal ikke gis tillatelse til bygg som krager over promenaden.^[9]

Et parallelloppdrag fra kommunes involverte etater ble i mars 2012 gitt til tre team av arkitektkontorer med tilknyttede fagpersoner. Bidragene ble vurdert i en evalueringsrapport av 23. april 2013.^[10] Deretter ble det laget et forslag til prinsipp- og strategiplan, utarbeidet av Rodeo arkitekter AS^[11] og White arkitekter AB,^[12] som ble sendt på høring av kommunen i perioden 18. november til 9. desember 2013.^[13] Her foreslås prinsipper for, men ingen stram, enhetlig utforming av Havnepromenaden: «Rendyrke og utvikle delstrekninger: Oslo er en by som vokser. Havnepromenaden skal appellere til forskjellige mennesker med ulike preferanser, ønsker og behov i møtet med fjorden. Ulike funksjoner, aktiviteter, opplevelser, intensitet og atmosfærer langs sjøfronten skal foredles eller fordeles på de ulike delstrekningene ut fra en helhetstenkning slik at flere finner veien til vannkanten og benytter promenaden.»^[14]

Delområdene eller parsellene langs Havnepromenaden har ulik opparbeidelse ved utgangen av 2013:^[15]

• I Frognerkilen, langs Frognerstranda fra restaurant Kongen til enden av bukten, utgjør det regulerte friarealet 23,3 dekar, og denne parsellen inneholder en mye brukt sykkelvei, gangvei, beplantning og benker.^[16] Potensialet til Frognerstranda beskrives som å utvikle strekningen videre som et rolig, skjermet og naturskjønt pusterom på utsiden av den kompakte byen på Filipstad.
• På de nåværende havneområdene Hjortnes og Filipstad, der det skal bygges en ny bydel med boliger, næring og en stor park, vil Havnepromenaden være på sitt bredeste med ca. 40 meter langs kaikanten, og det gir gode muligheter for aktiviteter.
• På Tjuvholmen vil promenaden gå langs Kanalen og Strandpromenaden og videre langs Stranden på Aker Brygge. Her er det myldresteder i dag med mye handel, servering og kultur som fungerer godt også som havnepromenade. Arkitektene foreslår bl.a. flytende hager.
• Rådhusplassen er det stedet der overgangen fra den tette, bakenforliggende bybebyggelsen til landskapsrommet ved sjøen er tydeligst. Her finnes mange ferdselsårer som krysser hverandre og gjør Rådhusplassen til et viktig av- og påkoblingspunktene til Havnepromenaden. Det foreslås få endringer.
• Akershusstranda foreslås videreført som et område som oppleves “utenfor bymuren”, med en avstand til det historiske og monumentale sentrum, og en lavmælt utforming.
• Om Vippetangen sier arkitektene at «I møtet med de store volumene, det åpne fjordlandskapet og festningen i bakgrunnen, ligger det noen interessante muligheter for å gi brukeren av Havnepromenaden en opplevelse av skala.» Området foreslås utviklet med nye aktiviteter.
• Bjørvika skal være knutepunkt og preges av kunnskap, kunst og kultur. Her er promenaden ikke bygget, med unntak av Langkaia, som åpnet i 2013. Det foreslås blant annet at Sukkerbiten skal gi tilbud hele året.
• I Bispevika og på Sørenga vil de nye boligene som bygges frem til ca. 2019, stort sjøbad ytterst på utstikkeren, og tilknytningen til byens røtter i Gamlebyen være viktig. På Sørenga er deler av promenaden åpnet i 2012 og 2013.
• Grønlia fremstår som den mest uoppdagede og uferdige delstrekningen. Her vil tilknytningen til Ekeberg og nye aktiviteter i sjøkanten, bl.a. marina, bli utviklet.

I evalueringsrapporten baseres videre planlegging på at det skal etableres båtforbindelse, i form av både taxibåt og ferge, med anløpspunkter som binder hele fjordrommet sammen på vannsiden. Båtene skal betjene hverdagspendlere og turister. Mellom Kongen og Dronningen etableres en kabelbåtforbindelse.^[18]

Havnepromenaden vil også måtte preges av at drøyt 6,5 mill. passasjerer (tall oppgitt i 2013) reiser til eller fra Oslo med båt hvert år, og disse vil være brukere av promenaden. Av passasjerene kommer ca. 300 000 med cruiseskip, ca. 2,3 mill. til og fra med fergelinjene til Danmark og Tyskland, og ca. 3,8 mill. bruker lokal fergetrafikk.^[19]

• Havnepromenaden. Kommunens hovedside om Havnepromenaden, Fjordbykontorets nettsted (besøkt 15. juni 2015)
• Havnepromenaden Byromsprogram. Gehl Architects, 2006 (besøkt 14. juni 2015)
• Havnepromenaden kommer! Nettstedet byplanoslo.no, drevet av Plan- og bygningsetaten Arkivert 25. juni 2015 hos Wayback Machine.. Små artikler om hver parsell i promenaden (besøkt 14. juni 2015)
• Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. byplanolso.no. Inneholder ikke lenger lenke til planen av 18. november 2013 utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS, White Arkitekter AB og Marius Grønning A+U (188 sider, pdf) Arkivert 26. august 2015 hos Wayback Machine. (besøkt 14. juni 2015)
• Evaluering av parallelloppdrag om Havnepromenaden i Oslo. Oslo kommune, 23. april 2013, 33 sider, pdf. Lagret hos Web Archive.

• (en) Havnepromenaden, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Havnepromenaden i Oslo – Oslo kommune. Offisiell side på Facebook (besøkt 14. juni 2015)