Kulturrådet (Norge)

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Hvis ingen begrunnelse er oppgitt i malen eller på artikkelens diskusjonsside, kan malen fjernes uten videre.

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Kulturrådet (tidligere Norsk kulturråd) er et norsk råd som forvalter Norsk kulturfond. Sekretariat for Kulturrådet er Kulturdirektoratet.^[1]

Kulturrådet består av kulturfeltets kollegiale organ (rådet) og et statlig forvaltningsorgan, fagadministrasjonen. Rådet skal være representativt for kunstnernes, og de profesjonelle aktørene i kulturfeltets kollegium, men dets ti medlemmer har siden 2009 blitt oppnevnt av Regjeringen. Før dette gjaldt et maktfordelingsprinsipp mellom Stortinget og Regjeringen (Staten) og Kommunenes Sentralforbund. Fagadministrasjonen ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Stillingsinstruks for direktøren fastsettes av departementet, men Kulturrådet som sådan anses ikke som en del av Kulturdepartementet, eller Staten, direkte.

Kulturrådet har flere ulike forvaltningsoppgaver knyttet til virksomheten. Fagadministrasjonen er sekretariat for de tre styrende organene:

• Rådet for Norsk kulturfond, (per 2024) ledet av forfatter Sigmund Løvåsen, bekjentgjort 11. mars 2022.^[2]
• Utvalget for Statens kunstnerstipend, (per 2024) ledet av Trude Gomnæs Ugelstad (Daglig leder for Queen Sonja Print Award), siden februar 2018,^[3]
• Styret for Fond for lyd og bilde, (per 2024) ledet av Susanne Næss Nielsen (direktør for Davvi – Senter for scenekunst) bekjentgjort 1. februar 2020.^[4]

Det kollegiale organet, rådet, forvalter Norsk kulturfond og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Rådet skal fordele midler til kulturformål i henhold medlemmenes faglige og kunstneriske skjønn i samsvar med fondets formål. Formålet er formulert i Norsk lov om Norsk Kulturråd, vedtatt av Stortinget, sanksjonert av Kongen 29. juni 2007:

§ 1.Formål «Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.»

Innkjøpsordningen for litteratur til norske bibliotek

Rådets statlige forvaltningsorgan, administrasjonen, forvalter innkjøpsordningene for litteratur til norske bibliotek. Forlagene melder bøkene på til ordningene til de frister som til enhver tid fremgår på nettsidene for ordningene, innenfor det året de blir utgitt. For oversatt litteratur søkes det på prosjektnivå, når forlagene har kjøpt rettigheter og inngått kontrakt med oversetter, men i forkant av utgivelse. Saksbehandler går gjennom alle påmeldingene og foretar en kontroll av om de oppfyller formelle krav i henhold til retningslinjene for ordningene. Leseeksemplarer sendes direkte til det vurderingsutvalget som skal behandle boken samt ett eksemplar til Kulturrådets administrasjon.

De ni vurderingsutvalgene til Norsk Kulturfond har myndighet til å vedta avslag og innkjøp av bøker til bibliotekene.^[5]

• Vurderingsutvalget for bildebøker, ledet av Kjersti Lersbryggen Mørk
• Vurderingsutvalget for dramatikk i bokform, ledet av Kristofer Grønskag
• Vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur, lyrikk, ledet av Nora Simonhjell
• Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for barn og unge, ledet av Mari Hopland
• Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa, ledet av Hanne Lillebo
• Vurderingsutvalget for oversatt litteratur Tor Tveite, Erlend Wichne, Nisrin Maktabi Barkouki, Jutta Schloon (lederskap ikke oppgitt)^[6]
• Vurderingsutvalget for sakprosa, ledet av Anne Hege Simonsen^[7]
• Vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge, ledet av Anne Horn
• Vurderingsutvalget for tegneserier, består av Akin Duzakin, Kjersti Eide Hatland, og Morten Harper (lederskap ikke oppgitt)

115 kunstnere og kulturarbeidere har som oppgave å vurdere søknadene som kommer inn til Norsk kulturfond. Alle kan foreslå navn til oppnevningen av fagutvalgsmedlemmer. Fagutvalgene vurderer alle søknader til Kulturfondet og fatter vedtak i de fleste tilfellene. De deltar også i det strategiske arbeidet knyttet til Norsk kulturfond, og bidrar med statusrapporter for sitt fagfelt og innspill til potensielle satsinger. Utvalgene oppnevnes for to år av gangen. Medlemmene skiftes ut jevnlig. Rådet har delegert vedtaksmyndighet til utvalgene for de fleste ordningene i Kulturfondet. Store saker, ordninger som ikke er delegert fagutvalg og saker av prinsipiell karakter, blir endelig behandlet i Rådet for Norsk Kulturfond.

Medlemmene i fagutvalgene er ikke ansatt. Utvalgsmedlemmer mottar honorar for deltagelse på utvalgsmøter.

• Fagutvalg for kulturvern, ledet av Sigurd Sandmo, sjef for De kongelige samlinger. Det ble fordelt 35 000 000 kroner av dette fagutvalget til en rekke søkere i 2020.^[8]
• Fagutvalg for litteratur, ledet av Anne Oterholm, tidligere leder av Den norske Forfatterforening (2005-2012). Utvalget fordelte 193 400 000 kroner i 2020.^[8]
• Fagutvalg for dans, ledet av danser Peder Horgen, daglig leder av SkS - Scenekunst Sør, (se under for fordelingsnøkkel)
• Fagutvalg for scenekunst, ledet av Camara Lundestad Joof, tidligere husdramatiker på Dramatikkens Hus, (se under for fordelingsnøkkel)
• Fagutvalg for teater, ledet av Deise Nunes, teaterviter og PhD-stipendiat ved Universitetet i Agder. Utvalgene for Dans, Scenekunst og Teater fordelte 167 800 000 kroner i 2020.^[8]
• Fagutvalg for tidsskrift og kritikk, ledet av Ida Habbestad, daglig leder i Norsk komponistforening, tidligere redaktør i tidsskriftet Ballade. Utvalget fordelte 27 700 000 kroner i 2020.^[8]
• Fagutvalg for tverrgående ordninger, ledet av Maria Utsi (tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge), behandler søknader innenfor ordningene ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur (tidligere Rom for kunst), tverrfaglige tiltak, gjesteoppholdsstøtten, aspirantordninger og de tverrfaglige virksomhetene som søker driftsstøtte.
• Fagutvalg for visuell kunst, ledet av Jarle Strømodden, museumsleder Vigelandmuseet. Utvalget fordelte 128 600 000 kroner i 2020.
• Arrangørutvalget for visuell kunst, ledet av Luba Kubzovnikova (leder av festivalen Barents Spektakel), behandler søknader fra arrangører og arenaer, festivaler og kunstnerdrevne visningssteder, driftsstøtte, utstyrsstøtte til fellesverksteder og prosjektstøttesøknader fra institusjoner.
• Fagutvalg for ekstraordinære koronautlysninger, ledet av Lars Petter Hagen, direktør i Kulturrådet.

I tillegg finnes Forsknings- og utviklingsutvalget, ledet av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg, som har i oppdrag å bistå med å styrke Norsk kulturråds kunnskapsgrunnlag. I dette ligger å være rådgiver i forskningsfaglige spørsmål, foreslå fordeling av midlene i Forsknings- og utviklingsutvalgets avsetning i Norsk kulturfond, sikre rammene rundt Kulturrådets forsknings- og evalueringsprosjekter, samt være redaktør for Kulturrådets bokserie. Utvalget behandler eksterne søknader om forskningsmidler tilknyttet særskilte forskningsprogrammer.

I tillegg finnes en rekke musikkutvalg.

• Musikkutvalget for komposisjon, produksjon og andre musikktiltak, ledet av komponist og cellist Tanja Orning.^[9]
• Musikkutvalget for innspillings- og publiseringsstøtte, ledet av Fredrik Forssman, fagansvarlig for RYK – et kompetanseorgan for musikkbransjen i Nord-Norge, leder for Tvibit Musikk.
• Musikkutvalget for turné- og virksomhetstilskudd, ledet av komponist og filosof Rebecka Ahvenniemi.^[10]
• Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, ledet av tidligere kunstnerisk leder av Jazzfestivalen i Molde og av Nasjonal Jazzscene i Oslo, Jan Ole Otnæs.^[11]

Rådet kan på egen hånd ta initiativ til kulturpolitiske konferanser, forsøks- og utredningsvirksomhet.

Målgruppen for arbeidet med kulturell og kreativ næring er kunstnere og mindre virksomheter som bedriver distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kunstneriske og kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om dem. Kulturell og kreativ næring omfatter i Kulturrådets satsing bransjene visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturarv, film, arkitektur, design, mote og dataspill. Arbeidet med kulturell og kreativ næring er en felles nasjonal satsing mellom Innovasjon Norge, Norwegian Arts Abroad og Kulturrådet, herunder Kulturrådets kompetanseprogram for kunstnere og mindre virksomheter innen kulturell og kreativ næring, Ovasjon.^[12]

Kulturrådet har to tilskuddsordninger som retter seg direkte mot kulturell og kreativ næring, én mot virksomheter og én mot institusjonsfeltet. Midlene skal bidra til langsiktig styrking av økonomien for den kulturelle og kreative næringen i Norge.^[13]

Statens kunstnerstipend mottok i 2019 8 521 søknader og tildelte 882 stipend for 2019.^[14] Andelen tildelinger var 10,3 prosent. Statens kunstnerstipend er en av postene på statsbudsjettet. I forslaget for 2020 var det avsatt totalt 594 millioner til kunstnerformål.

• Kunstnerstipend: 208,7 millioner
• Garantiinntekter og langvarige stipend (overslagsbevilgning): 154,8 millioner
• Statsstipend: 10,4 millioner kroner
• Vederlagsordninger: 220,1 millioner

Sammenlignet med 2009 var antallet søkere 4 573 og antall tildelinger 669 – tildelingsandelen var 14,6 prosent^[15].

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspilling av lyd-og filmopptak. Midlene i Fond for lyd og bilde blir fordelt til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Styret har syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder blir utnevnt av Kulturdepartementet på fritt grunnlag. To styremedlemmer med varamedlemmer er utnevnt etter innstilling frå produsentorganisasjonene, mens fire blir utnvent etter innstilling fra opphavsretts- og utøverorganisasjoner.

Kulturrådet deler årlig ut Norsk kulturråds ærespris. Norsk kulturråd har siden 2007 hatt ansvaret med å bestemme hvilke uke- og månedsaviser som skal få pressestøtte.^[16]

I 2009 forvaltet rådet 905 millioner. 860 millioner av disse ble fordelt til kunst- og kulturformål – til litteratur, musikk og billedkunst, til stipender, utstillinger og offentlige innkjøp.^[17] Tidligere ble Kulturrådets medlemmer oppnevnt av regjering og storting. Nå oppnevnes samtlige medlemmer av regjeringen. Rådsmedlemmene sitter for fire år av gangen, og halvparten er til valg annethvert år. 80-90 medlemmer av underutvalg for forskjellige kunstarter vurderer støtte til prosjekter, søknader og rapporter. Disse skriver innstillinger som vurderes av Kulturrådets ti medlemmer.^[18] Anne Aasheim er direktør fra 2011^[19] etter at Guri Skjeldal hadde vært fungerende direktør etter at Ole Jacob Bulls åremålsperiode gikk ut 31. juli 2010.

Kulturrådets administrasjon har både sekretariats- og direktoratsoppgaver. Administrasjonen er sekretariat for det kollegiale organet Kulturrådet, og administrerer søknadene til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. I tillegg har administrasjonen oppgaver tilknyttet museumsutvikling, forskning og utvikling samt internasjonale oppgaver. Kulturrådet er partner for noen av kulturutvekslingsprogrammene som finansieres gjennom EØS-midlene og kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kreativt Europa. Administrasjonen forvalter også kulturnæringsstøtte, sammen med Innovasjon Norge og støtteordningen for Norsk-islandsk kultursamarbeid. Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken ligger også til Kulturrådets administrasjon.

Kulturrådet ble opprettet i 1965 etter stortingsvedtak i 1964. Frem til 2009 ble fire av rådets dengang 13 medlemmer utnevnt av Stortinget, to av Kommunenes Sentralforbund og syv av kulturministeren. I dag utnevnes de ti rådsmedlemmene av Kongen i statsråd.

I den første fireårsperioden etter at kulturfondet ble opprettet, utgjorde fondet 20 % av alt staten bevilget til kunst- og kulturvernformål. I 1972 var andelen sunket til 13 %, i 1975 til 10 % og i 1983 til 7 % . I 2000 var den 6,9 %, i 2011 var den 6,5 %. Den store veksten i statens engasjement på kulturområdet har primært skjedd andre steder enn i Kulturfondet. Fylkeskommunenes og kommunenes økte kultursatsing har også påvirket Kulturrådets plassering og betydning i det kulturpolitiske landskapet. Kulturfondet står likevel i en særstilling som den viktigste statlige finansieringskilden for kunst og kultur utenfor de faste institusjonene.^[20]

Over tid er forvaltningen av et betydelig antall enkelttilskudd overført til Kulturrådet sammen med enkelte tilskuddsordninger som tidligere lå i Riksteatret og Rikskonsertene. Fra 2000 ble ansvaret for administrasjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere overført til Kulturrådets administrasjon.

I 2008 ble ansvaret for å bestemme hvor stor andel av rådets midler som skulle fordeles til henholdsvis scenekunst, litteratur, billedkunst, musikk, museumsformål eller allmenne kulturformål flyttet fra Kulturrådet til Kulturdepartementet.

Den daværende debattredaktøren i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kritiserte sommeren 2010 det han oppfattet som Kulturrådets manglende selvstendighet overfor departementet: «Norsk kulturråd har i 2010 en ytterst forvirrende og forvirret rolle. Det tidligere vitale og selvstendige rådet er borte (...) Direktøren er en administrator uten stor innflytelse, fordi Kulturrådets virksomhet i stigende grad er bundet på hender og føtter. (...) Siden Åse Kleveland (Ap) var kulturminister i første halvdel av 90-tallet er Norsk kulturråd systematisk vingestekket og blitt en utfører av oppgaver som ikke anses som store nok til å fortjene plassering i Kulturdepartementet. Senere statsråder og ledere i embetsverket i departementet har vært enten uinteressert, uopplyst eller rett og slett aktivt villet begrense rådets selvstendighet.»^[17]

I 2010 ble bibliotekdelen av ABM-utvikling overført til Nasjonalbiblioteket, og fra 2011 ble oppgaver og stillinger fra tidligere ABM-utvikling samorganisert med Kulturrådets administrasjon, noe som betød at administrasjonens selvstendige faglige stilling ble styrket. Blant forvaltningsoppgavene som ligger i fagadministrasjonen etter overføringen, er oppgaver knyttet til tilskuddsforvaltningen for det nasjonale museumsnettverket, bl.a. av mottak og vurdering av budsjettsøknader, vurdering av måloppnåelse for det enkelte museet og samlet for nettverket, og utarbeiding av utkast til faglige føringer, målstruktur og indikatorer i departementets årlige tilskuddsbrev til museene. Oppgavene omfatter videre drift og utvikling av web-portal for budsjettsøknader og rapporter til departementet, drift av database og arbeid med museums- og arkivstatistikken. Andre forvaltningsoppgaver gjelder faglig vurdering av søknader om tilskudd til museumsbygg fra kap. 320 post 73: Nasjonale kulturbygg. Kulturrådet har ansvar for å følge opp UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv i nært samarbeid med departementet og bidra til rapportering i henhold til konvensjonens krav. Fagadministrasjonen har dessuten ansvar for rådgiving til departementet, oppfølging av tilskudd, rapporter og statistikk, informasjonsarbeid, og bidrag til faglig utvikling og samarbeid^[21].

I 2013 ble den nye kulturrådsloven vedtatt. Dette er en først og fremst en rammelov som overlater til Kulturdepartementet å utfylle med forskrifter om kulturrådets virksomhet, men lovfester Kulturrådets uavhengige rolle som vedtaksmyndighet.^[22][23]

Kulturrådets hovedadministrasjon flyttet fra Militærhospitalet til Mølleparken 2 ved Akerselva i 2013.

• 1966–1977: Ingeborg Lyche
• 1977–1982: Åsmund Oftedal
• 1982–1993: Halvdan Skard
• 1993–1997: Lidvin Osland (Vikariat for Skard)
• 1997–2011: Ole Jacob Bull
• 2011–2015: Anne Aasheim
• 2015–2016: Vibeke Mohr (fungerende for Aasheim)
• 2016–: Kristin Danielsen

• Lars Petter Hagen (f. 1975), Oslo, komponist utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og prosjektleder for Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum. Oppnevnt som leder for perioden 2020–2023.^[24]
• Rebecka Sofia Ahvenniemi (f. 1982), bosted Bergen, komponist utdannet ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2020–2023.
• Peder Horgen (f. 1976), bosted Arendal. Horgen er daglig leder for Scenekunst Sør i Agder og styreleder for Danse- og Teatersentrum. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2020–2023.
• Maria Utsi, Tromsø (f. 1981). Selvstendig næringsdrivende. Rådsmedlem for perioden 2016–2019, gjenoppnevnt for perioden 2020–2023.
• Jorunn Veiteberg, Bergen/København (f. 1955). Dr.philos. i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Rådsmedlem for perioden 2016–2019, gjenoppnevnt for perioden 2020–2023.
• Camara Lundestad Joof, Oslo (f.1988). Dramatiker. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2018–2021 og gjenoppnevnt for perioden 2022–2025.
• Ivar Chelsom Vogt, Bergen (f. 1975). kulturhussjef for USF Verftet og musiker. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2022–2025.
• Sigbjørn Skåden, Tromsø (f. 1976). forfatter og litteraturviter. Rådsmedlem for perioden 2022–2025.
• Bjørn Hatterud (f. 1977), bosatt i Oslo. Hatterud er forfatter, musiker, kritiker, kurator og kulturskribent blant annet i bladet Billedkunst. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2022–2025.
• Rikke Glomnes Komissar, Oslo (f. 1972). Avdelingsdirektør for formidling og publikum for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oppnevnt som rådsmedlem for perioden 2022–2026.

• Rami Maktabi, Fredrikstad. Produsent
• Runa Norheim, Stavanger (f. 1987). koreograf og leder for Regional Arena for Samtidsdans.
• Nosizwe Baqwa, Oslo (f. 1983). Musiker, skuespiller og produsent.
• Lars Magne Andreassen, Hamarøy (f. 1967). direktør ved Árran lulesamiske senter.
• Marit Eikemo, Bergen (f. 1971). Forfatter og kunsterisk rådgiver ved Norsk Litteraturfestival.

• Alfred Fidjestøl Eit eige rom: Norsk kulturråd 1965-2015 Samlaget 2015 ISBN 978-82-521-8731-1
• Kultur og kulturpolitikk: Norsk kulturråd - Fortid og framtid, Edvard Beyer (red.), J.W. Cappelens Forlag (1985)^[25]

• Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• Kulturrådet på Facebook
• Forskrift for Norsk kulturråd – Lovdata
• Regjeringen.no: Utredning om Norsk kulturråds organisasjon og oppgavesammensetning, 2.juni 2014