Krakatau

Krakatau
Utbruddet på Anak Krakatau i 2008.
Andre navn		(en) Krakatoa
Høyde		813 moh.
Primærfaktor		813 meter[1]
Sekundærfaktor		21,71 kilometer[1]
Land		Indonesia
Region		Lampung
Siste utbrudd		2018
Posisjonskart Krakatau Krakatau (Indonesia)
Krakatau 6°06′20″S 105°26′19″Ø

Krakatau (indonesisk: Krakatau; engelsk: Krakatoa eller Krakatau) er en vulkansk øy (13 km²^[2]) som ligger i Sundastredet mellom de indonesiske øyene, Java og Sumatra. Krakatau er også navnet på vulkanen som dominerer store deler av øya. Vulkanen er kjent for å ha hatt en mengde større utbrudd gjennom historien, som har ført til noen av de mest katastrofale av sitt slag i moderne tid. Vulkanens mest kjente utbrudd fant sted mellom den 26. og 27. august 1883, et utbrudd som går for å være et av de kraftigste noensinne. Utbruddet nådde kategori 6 på VEI-skalaen, noe som tilsvarer 200 megatonn TNT. For å sammenligne var utbruddet 13 000 ganger kraftigere enn Little Boy-bomben som eksploderte over Hiroshima i 1945.

Utbruddet i 1883 førte til at 21 kubikkilometer med stein og aske ble sendt ut i atmosfæren, noe som genererte den høyeste lyden som noensinne har blitt rapportert. Eksplosjonen skal ha blitt hørt så langt unna som i Perth og på Mauritius, henholdsvis 3100 og 5000 km unna. I områdene i nærheten av vulkanen skal totalt 165 bebyggelser ha blitt totalutryddet, mens ytterligere 132 ble delvis skadet. 36 417 mennesker omkom som et resultat av utbruddet, i tillegg til mange tusen som ble hardt skadet.

I 1927 steg en ny øy, Anak Krakatau («Krakataus barn»), frem fra kalderaen som ble dannet i 1883. Den nåværende eruptive aktiviteten i området foregår på denne øya.

Den 20. mai 1883 var den vulkanske aktiviteten høy på Krakatau. Jordskjelv kunne føles fra tid til annen i områdene rundt vulkanen. Damp, røyk og aske veltet til stadighet ut fra vulkanen, og ofte var øya innhyllet i skyer av vulkansk materiale. Utover sommeren 1883 intensiverte aktiviteten seg, og folk kunne med jevne mellomrom høre høye smell etterfulgt av askesøyler som steg opp fra vulkanen.

Omtrent kl. 13:00 om ettermiddagen den 26. august gikk vulkanen over i fullt utbrudd. En mektig eksplosjon ble etterfulgt av en askesøyle som steg 27 kilometer opp i atmosfæren. I området rundt vulkanen lynte og tordnet det på grunn av friksjonen mellom askepartiklene i askeskyen. Aske begynte å regne ned fra skyen, og truet med å senke skip som befant seg i faresonen. Rett etter eksplosjonen kollapset en del av øyas nordside og utløste en tsunami. Kl. 14.30 nådde tsunamien Sumatra hvor den ødela flere kystlandsbyer og drepte flere tusen mennesker. Gjennom hele dagen fortsatte vulkanen å spy ut store mengder aske og pimpstein, og askeskyen dekket i løpet av neste dag hele Sundastredet. Stadig vekk kunne folk høre eksplosjoner fra vulkanen.

Om morgenen den 27. august, gikk vulkanen over i en ny fase i utbruddet. Magmakammeret var på dette tidspunktet tomt, og det medførte at fjellet ble ustabilt. Rundt kl. 10:00 om morgenen kollapset magmakammeret fullstendig, og det resulterte i en kjempemessig eksplosjon som kunne høres helt til Australia, og sjokkbølgen var så kraftig at den gikk rundt Jorden syv ganger. Eksplosjonen kastet aske 80 kilometer opp i atmosfæren. Mange mennesker ble midlertidig døve som en følge av den høye lyden. Da fjellet raste sammen utløste det enda en tsunami som forplantet seg gjennom Sundastredet. Da tsunamien nådde land på Java og Sumatra, var den mange steder 30 til 40 meter høy. Etter tsunamien kom en gigantisk pyroklastisk strøm med kurs for Sumatra. Den krysset hele Sundastredet på en pute av damp, og da den nådde fram til Sumatra gikk den langt opp i fjellene. I Trondheimsfjorden ble det observert seicher som et fjernt resultat av rystelsene.

Etter denne siste kraftanstrengelsen fra Krakatau, roet fjellet seg fort ned. Da røyken og asken hadde klarnet, så var det nesten ingenting igjen av øya. Bare noen klipper markerte kanten på kalderaen. Den 28. august var vulkanen helt rolig igjen.

Vulkanutbruddet medførte verdensomfattende iøynefallende solnedganger i flere måneder etter utbruddet. Den britiske kunstneren William Ashcroft lagde tusener av farveskisser av den røde solnedgangen på halvveien omkring jordkloden fra Krakatau i årene etter utbruddet.

I 2004 la forskere frem antagelsen at den blodrøde himmelen som er fremstilt i Edvard Munchs berømte maleri Skrik fra 1893 også er en nøyaktig fremstilling av himmelen over Norge etter utbruddet.^[3] Munch sa: :«Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

Utrbuddet fra 1883 har blitt bearbeidet i litteratur, film og fjernsyn gjentatte ganger.

Den amerikanske eventyrfilmen Fair Wind to Java (1953) regissert av Joseph Kane omhandler en jakt på verdifulle diamanter før og under utbruddet.

Ifølge fanwikien tardis.fandom.com har hovedpersonen i den britiske fjernsynsserien Doctor Who ved flere anledninger vært til stede under utbruddet: Den tredje doktoren i episoden Inferno (1970), den niende doktoren i hørespillet Her Own Bootstraps(2020) og den tiende doktoren i tegneserien Under the Volcano (2006).

Barneboka The Twenty-One Balloons (1947) av forfatteren William Pene du Bois forteller historien om en fremgangsrik koloni på Krakatao som blir ødelagt under erupsjonen.

Don Rosas fortelling Kaptein på Cutty Sark fra 1998 utspiller seg før, under og etter utbruddet i 1883. Her vises blant annet en ung Skrue McDuck som manøvrerer den historiske skuta Cutty Sark gjennom både tsunamibølger og en pyroklastisk strøm på jakt etter et par amerikanske langhornokser han hadde investert i.

I 1927 kom det et undersjøisk utbrudd som kastet materie 1200 meter opp. Etter noen dager kom den nye øya Anak Krakatau («Krakataus barn») til overflaten og endte på 9 meter høyde. Utbruddet besto av pimpstein og aske, så øya ble raskt brutt ned igjen av havet. Siden har det vært mer enn førti utbrudd, og øya har vokst med gjennomsnittlig 50 cm i måneden. Det høyeste punktet nådde 67 meter i 1933 og 138 meter i 1950. Fra da av begynte en ny topp å vokse ut av øyas kratersjø. Den nye toppen nådde 30 meters høyde i 1960, 160 meter i 1968 og 181 meter i 1977.^[4]. I begynnelsen av 2018 var øya blitt 300 meter høy og hadde 3 - 4 km diameter. Anak Krakatau var blitt et attraktivt studieobjekt for volkanologer og botanikere.

3. oktober 2011 hadde Anak Krakatoa et utbrudd med en askesky som rakk over 2 km i høyden^[5]

22. desember 2018 hadde det vært aktivitet på Anak Karaktau siden foregående sommer. Det gikk da et undersjøisk skred som igjen utløste en tsunami i Sundastredet. 25. desember oppsummerte myndighetene at 429 var døde og flere enn 100 savnet etter tsunamien.^[6].

Vulkanens høyde ble redusert fra 338 meter til 110 meter, og to km² av vulkanøya Anak Krakatoa forsvant i havet. Indonesias byrå for vulkanovervåking anslo at 150 - 180 millions m³ stein og aske var falt i havet^[7]. Anak Krakatoa hadde nytt utbrudd 10. april 2020 og 21 utbrudd i løpet av de første fire månedene av 2022.^[8]

• (en) Krakatoa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Krakatau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Bilder fra Krakatau 2011-2012