Kletus
| Kletus Cletus / Anacletus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent dato | ||
| Død | ca. 88 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Anenkletos | ||
| Valgt | ca. 76 | ||
| Innsatt | ca. 76 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Festdag | 26. april | ||
| Forgjenger | Linus (pave) | ||
| Etterfølger | Klemens I | ||
Se også liste over paver | |||
Kletus (eg. Anakletus, men på norsk tradisjonelt kjent i kortformen) (død tradisjonelt satt til 13. juli 88) var pave fra ca. 76 til sin død. Han var den tredje pave.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Navnet hans, på gresk Anenkletos, betyr «ulastelig», og var et navn som stort sett ble brukt av slaver. Det er derfor regnet som mulig at han var en frigitt slave, eller at hans far hadde vært slave.
Biskop av Roma - tredje pave
[rediger | rediger kilde]Opplysningene som finnes om ham er sparsomme og usikre. Han skal ha ordinert en del prester, delt inn Roma i 25 kirkesogn, satt opp regler for vigsling av biskoper og for presteskapets klesdrakt, og bygget et oratorium ved apostelen Peters grav på Vatikanhøyden.
Noen eldre pavelister regner ham ikke som pave, men som stedfortreder for Klemens I i hans lange fravær fra Roma. I andre lister dukker han opp to ganger, både som Kletus og Anakletus. I en lang periode hadde han to minnedager i den liturgiske kalenderen: 26. april som Kletus og 13. juli som Anakletus. Sistnevnte minnedag er nå avskaffet.
Ifølge tradisjonen led han martyrdøden under keiser Domitian (81–96), men det finnes ikke historisk belegg for dette.
Hellig
[rediger | rediger kilde]Han ble regnet som helgen umiddelbart etter sin død. I kunsten har han attributtene palme (martyrsymbol), pavekors og en mynt som han knuser.
Den tridentinske kalender avsatte 26. april som festdag for Sankt Kletus, som da ble minnet i kirken sammen med Sankt Marcellinus, og den 13. juli for Sankt Anakletus alene (den samme). I 1960 bestemte pave Johannes XXIII (Rubricarum instructum av 25. juli 1960) at feiringen den 13. juli skulle bortfalle. Men 26. april-minnedagen ble beholdt, og da med bruk av navnet Kletus, som er det som er i bruk i den katolske messes kanonbønn.
Den 14. februar 1961 instruerte Rituskongregasjonen i en forordning for nasjonale og andre lokalkalendere at Rubricarum instructum skulle reguleres slik at «Festen for den helluige Anacletus, .. er å flytte til 26. april, under dens rette navn, den kellige Kletur.» Bruken av denne kalender, som er medtatt i 1962-utgaven av Missale Romanum, fortsetter imidlertid å være autorisert under de betingelser som er indikert i det pavelige motu proprio Summorum Pontificum; selv om festen er fjernet fra den romerske kalender av 1969.[1] Although the day of his death is unknown,[1] Sankt Kletus/Cletus er fortsatt oppført i det romerske martyrologium blant helgene tilknyttet 26. april.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Calendarium Romanum (Libreria Editrice Vaticana 1969), p. 121
- ^ Martyrologium Romanum (Libreria Editrice Vaticana 2001 ISBN 88-209-7210-7)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
