Klaus Mann
| Klaus Mann | |||
|---|---|---|---|
 Klaus Mann i amerikansk uniform, Italia 1944 | |||
| Født | 18. nov. 1906[1][2][3][4] München[5] | ||
| Død | 21. mai 1949[2][4][6][7] (42 år) Cannes[8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, manusforfatter, litteraturkritiker, journalist, romanforfatter, lyriker, selvbiograf, novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | Wilhelmsgymnasium | ||
| Far | Thomas Mann[9] | ||
| Mor | Katharina Mann[9] | ||
| Søsken | Monika Mann[9] Elisabeth Mann Borgese[9] Erika Mann[9] Golo Mann[9] Michael Mann[9] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1906–1918) Weimarrepublikken (1919–1933) Nazi-Tyskland (1933–1943) USA (1943–) | ||
| Gravlagt | Cimetière du Grand Jas | ||
| Språk | Tysk,[10] engelsk | ||
| Sjanger | Teater, selvbiografi | ||
| Påvirket av | Thomas Mann | ||
| IMDb | IMDb | ||
Klaus Mann (1906–1949) var en tysk forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Klaus Mann ble født i München som sønn av Thomas Mann og Katia Pringsmann.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Klaus Mann startet sin litterære løpebane under Weimarrepublikken. Han var å regne som en outsider ved å omhandle tabulagte temaer.
Han skrev mange noveller, essayer, romaner og avisartikler. Han foretok også reiser og opptrådte med sin ett år eldre søster Erika, som han stod meget nær. Sammen med Pamela Wedekind (datter til Frank Wedekind) og Gustaf Gründgens dannet han en teatergruppe, som gjorde skandale med stykket Anja og Ester (1925), som handler om to pikers erotisk fargede vennskap på et pikepensjonat.
Klaus Mann, likesom resten av familien Mann, emigrerte i 1933, på grunn av nazismen. Debutromanen Der fromme Tanz hadde tidligere på året blitt brent under bokbålene rundt om i Nazityskland. Fra eksiltilværelsen gjorde han en nyorientering av verktematikken, og ble en av de litteratene som kjempet mot nasjonalsosialismen.
Fra 1936 var han bosatt i USA, og gikk over til å skrive på engelsk. I 1937 traff Klaus Mann, som var homoseksuell, sin amerikanske partner, Thomas Quinn Curtiss. Da USA gikk inn i andre verdenskrig dro han ut som frivillig, og kom tilbake til Europa som soldat. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1943.
Klaus Mann misbrukte morfin. Hans far tok offentlig avstand etter at sønnen hadde deklarert sin homoseksualitet i romanen Der fromme Tanz. Etter Tysklands kapitulasjon opplevde Klaus Mann at han manglet mål etter i tolv år å ha kjempet mot nazismen, og at han hadde mistet sitt språk. Han begikk til sist selvmord.
Klaus Manns mest kjente verk er romanen Mephisto, der han beskriver en medløpernatur. Boken leses ofte som en nøkkelroman, der forbildet for hovedpersonen skal være Klaus Manns tidligere svoger Gustaf Gründgens. I sin memoarbok Vendepunktet skriver Klaus Mann: «Gründgens individuelle problem interesserte meg ikke. Men den 'kultiverte medløperens', den talentfulle opportunistens, den retningsløse begavelsens problem - det synes meg være av interesse!»
Hans selvbiografi Vendepunktet finnes i både en engelsk versjon fra 1942 (The Turning Point) og en mer omfattende tysk versjon posthumt utgitt i 1952 (Der Wendepunkt).
Verkene hans ble nyoppdaget i Tyskland flere år etter at han var død.
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Mephisto – Roman (1936) (på norsk i 1995 under titelen Mefisto), filmatisert av István Szabó Mephisto (1981)[11][12]
- Anja und Esther – Drama (1925)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Klaus Heinrich Thomas Mann, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mann-klaus-heinrich-thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1130268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 235200, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11914279v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11914279v.
- ^ Film & kino, nummer 5. Oslo: Film & kino. 1990. s. 26.
- ^ Film & kino nummer 4. Oslo: Film & kino. 1981. s. 139.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Hiltrud Häntzschel: «Mann, Klaus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 51–54 (digitalisering).
- Fredric Kroll (red.): Klaus-Mann-Schriftenreihe. 6 Bände. Blahak, Wiesbaden 1976–1996:
Bind 1: Klaus Blahak (forord); Fredric Kroll (forord); Bibliographie. 1976.
Bind 2: 1906–1927, Unordnung und früher Ruhm. 2006.
Bind 3: 1927–1933, Vor der Sintflut. 1979.
Bind 4,1: 1933–1937, Sammlung der Kräfte. 1992.
Bind 4,2: 1933–1937, Repräsentant des Exils. 1935–1937, Im Zeichen der Volksfront. 2006.
Bind 5: 1937–1942, Trauma Amerika. 1985.
Bind 6: 1943–1949, Der Tod in Cannes. 1996. - Tilmann Lahme: Die Manns. Geschichte einer Familie. S. Fischer, Frankfurt am Main 2015, ISBN 978-3-10-043209-4.
- Uwe Naumann: Klaus Mann. Omarbeidet nyutgave, Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-499-50695-5.
- Uwe Naumann (red.): Ruhe gibt es nicht, bis zum Schluß. Klaus Mann (1906–1949) Bilder og dokumenter. Rowohlt, Reinbek 2001, ISBN 3-499-23106-9.
- Uwe Naumann: Die Kinder der Manns. Ein Familienalbum. Rowohlt, Reinbek 2005, ISBN 3-498-04688-8.
- Nicole Schaenzler: Klaus Mann. Eine Biographie. Campus, Frankfurt/ New York 1999, ISBN 3-593-36068-3.
- Armin Strohmeyr: Klaus Mann. Deutscher Taschenbuch Verlag, München 2000, ISBN 3-423-31031-6.
- Armin Strohmeyr: Klaus und Erika Mann. Eine Biografie. Reclam, Leipzig 2004, ISBN 3-379-20113-8.
- Bernd A. Weil: Klaus Mann. Leben und literarisches Werk im Exil. R.G. Fischer, Frankfurt 1995, ISBN 3-88323-474-5.
- Andrea Weiss: Flucht ins Leben. Die Erika und Klaus Mann-Story. Rowohlt, Reinbek 2000, ISBN 3-499-22671-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Klaus Mann på Internet Movie Database
- (sv) Klaus Mann i Svensk Filmdatabas
- (fr) Klaus Mann på Allociné
- (en) Klaus Mann på AllMovie
- (en) Klaus Mann hos The Movie Database
- (de) Verk av og om Klaus Mann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Klaus Mann i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Stefan Kuhn, Kai-Britt Albrecht: Klaus Mann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (de) Kortbiografi på Gedenkstätte Deutscher Widerstand
- Uwe Naumann: Ruhe gibt es nicht. Zum 100. Geburtstag von Klaus Mann. I Die Zeit, nr. 47, 16. november 2006
- Dagbøker, brev, manuskripter, biografiske dokumenter av Klaus Mann online. monacensia-digital.de\
- Klaus Mann Initiative Berlin
- Klaus Mann, kuenste-im-exil.de
|
(de) Wikiquote: Klaus Mann – Sitater |