Kjell Høibraaten
| Kjell Høibraaten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1947 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
| Barn | Knut Høibraaten | ||
| Parti | Arbeidernes kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kjell Høibraaten (født 16. november 1947 på Eidsvoll) er en norsk forretningsmann og tdligere politiker (AKP), fra 1993 bosatt i Albania.[1] På 1970-tallet var han en kjent politisk aktivist på venstresiden, sentral i AKP(m-l) i Hordaland.
På Eidsvoll kom han fra en etablert forretningsfamilie, og var en av arvingene til Eidsvoll rivefabrikk, kanskje best kjent for BBB-bokreolene. I Bergen studerte han sosiologi, filosofi og økonomi i Bergen og var blant annet formann i Studenttinget ved Universitetet i Bergen.
Høibraaten engasjerte seg politisk i ml-bevegelsen, avsluttet studiene og begynte som verftsarbeider. Han var nestformann i verkstedklubben ved Solheimsviken Verft da de 500 ansatte i 1985 tok over den kriserammede bedriften i et forsøk på å sikre fortsatt drift. Fra høsten 1986 tok han over som adm. dir.. Sommeren 1989 gikk han av og begynte som konsulent for Knut Utstein Kloster sr. i selskapsgruppen World City AS.[2] Fra analyser av bygging av nye store cruiseskip gikk Han startet deretter opp driftselskaper for Kloster i Venezuela, Mexico og i Albania.
Albania
[rediger | rediger kilde]Med selskapet La Vikinga Line drev han fergedrift mellom albanske Durres, Vlora, Shenqin og Bari og Brindisi i Italia. En kort periode drev selskapet også mellom Montenegro og Italia før embargoen mot Jugoslavia. Han opparbeidet seg et bredt kontaktnett, lærte seg albansk pg engasjerte seg i samfunnslivet, senere også i konflikten i Kosovo.
Forretningsvirksomheten var såpass framgangsrik og hans posisjon i det kriserammede landet så sterk at han snart fikk tilnavnet «Kongen av Albania».[3]
Under opptøyene i 1997 hadde han ansvar for å evakuere norske statsborgere. Under uroen ble hans villa i Durres plyndret. Høibråten selv måtte rømme landet. Det skjedde i en dramatisk flukt i en av hans egne båter. 20 dager senere var han tilbake i Albania og startet fergevirksomheten. Siden har han stått i spissen for flere prosjekter og har bistått utenlandske investorer i å bygge ut albansk vannkraft.
I 2004 ga Høibraaten ut romanen Brent med handlingen lagt til etterkrigstidens Albania.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Etter 30 år uten partipolitikk meldte han seg i 2009 inn i Arbeiderpartiet, men oppsummerte etter noen år der at det var «langt fattigere indre demokrati» i AP enn i hans gamle parti AKP.[4] I 2016 tok Høibraaten orde for å endre formålet med Oljefondet, til kun å sikre Forsvaret og til bruk innen utdanning og forskning. Han ville også at én million kroner skulle deles ut til hver person i Norge.[5]
Familie
[rediger | rediger kilde]Kjell Høibraaten er far til tidligere fotballagent Knut Høibraaten og Helge Høibraaten som er direktør i Vimond Media Solutions.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Brent, roman, Artemis forlag (2004)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Halvor Hegtun: «Utspill og innfall». Aftenposten 6. desember 1997
- ^ «Overtagelse hjalp ikke». Aftenposten 26. november 1990
- ^ Eskil Engdal og Åge Winge: «Balkan Boogie», Dagens Næringsliv 11. desember 2004
- ^ Side 159, Rune Ottosen: Turist i Utopia, Dreyer, Oslo 2017
- ^ NRK. «Én million ekstra til alle». NRK. Besøkt 3. desember 2017.