Kirkeslavisk

Kirkeslavisk er et felles skriftspråk for alle ortodoks-kristne slaviske folkeslag.

Variantene er bulgarsk-kirkeslavisk, serbisk-kirkeslavisk og russisk-kirkeslavisk. Før 1600-tallet hadde kirkeslavisk samme funksjon i store deler av Øst-Europa som latin i Vest-Europa.^[1] Etter det ble det erstattet av nasjonale skriftspråk og ble kun brukt som gudstjenestespråk i russisk-, bulgarsk- og serbisk-ortodokse kirker.^[2]

Det stammer fra gammelkirkeslavisk, og oppsto ved at man endret uttalen og ortografien, og erstattet enkelte gamle og obskure ord og uttrykk med de tilsvarende lokale.

Referanser

^ Besters-Dilger, Juliane; Dermarkar, Cynthia; Pfänder, Stefan; Rabus, Achim (31. januar 2014). Congruence in Contact-Induced Language Change: Language Families, Typological Resemblance, and Perceived Similarity (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-033845-4.
^ Hickey, Raymond (17. september 2012). The Handbook of Language Contact (på engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-34715-7.

Litteratur

August Schleicher: Die Formenlehre der kirchenslawischen Sprache erklärend und vergleichend dargestellt. Nachdruck H. Buske Verlag, Hamburg (1998), ISBN 3-87118-540-X.
Nikolaos H. Trunte: Ein praktisches Lehrbuch des Kirchenslavischen in 30 Lektionen. Band 2: Mittel- und Neukirchenslavisch. Verlag Otto Sagner, München 2001, ISBN 3-87690-716-0.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Besters-Dilger, Juliane; Dermarkar, Cynthia; Pfänder, Stefan; Rabus, Achim (31. januar 2014). Congruence in Contact-Induced Language Change: Language Families, Typological Resemblance, and Perceived Similarity (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-033845-4.

[2] Hickey, Raymond (17. september 2012). The Handbook of Language Contact (på engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-34715-7.

[1]

[2]