Kanonprisen

For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Kanonprisen er en norsk filmpris som frem til og med 2020 ble delt ut hvert år under Kosmorama Trondheims internasjonale filmfestival. Prisen ble delt ut første gang i april 2005 under den første utgaven av Kosmorama.^[1] Prisen blir delt ut til norske filmer innenfor et kalenderår. Alle norske med ordinær kinodistribusjon og premiere er kandidater til å bli nominert. Grunnet coronaviruspandemien utdeling av prisen i 2021 og 2022 avlyst.^[2][3] I 2023 utdelingen avlyst grunnet økonomiske årsaker.^[4]

Selve prisen blir delt ut i det påfølgende året filmene har premiere. Vinnerne av de ulike klassene kåres ved avstemning blant medlemmer av de ulike bransjeorganisasjonene tilknyttet norsk filmproduksjon.^[5] Prisen ble derfor noen ganger kalt filmbransjens egen pris.^[6][7] Kosmorama eies og drives av aksjeselskapet Filmfest Trondheim AS, som er et datterselskap av Trondheim Kino AS. Trondheim Kino er 100 prosent eid av Trondheim kommune, som tok initiativ til filmfestivalen høsten 2003.^[8] Festivalen har som mål å «styrke filmmiljøet og filmen i Midt-Norge, samt bidra til nyskaping i skjæringspunktet mellom kultur og næring. I tillegg til å være en publikumsfestival, skal Kosmorama tilby besøkende spennende filmfaglig innhold.»^[9]

På grunn av koronapandemien ble kåring og utdeling i 2021 og 2022 avlyst.^[2][3] Det ble heller ikke delt ut pris i 2023, av økonomiske årsaker.^[10] Fram til 2018 fikk Kosmorama øremerkede midler for å gjennomføre prisen^[11][12]; fra 2018 fikk Kosmorama kun festivalstøtte fra ulike hold til tiltak med publikum som hovedmålgruppe. Kosmorama-apparatet forsøkte fra 2018 å få finansiering til å videreføre Kanonprisen, men i 2023 besluttet styret i Kosmorama at festivalen fra 2023 og fremover av økonomiske årsaker måtte gjennomføres uten utdeling av Kanonprisen. Kanonprisen som konsept og institusjon ligger hos Kosmorama som festival.

Prisen ble opprettet av filmfestivalen Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival, og var en fast del av festivalen fra starten i april 2005 frem til nedleggelsen med virkning fra 2023. Opprinnelig skulle prisen få navnet Fant etter filmen av samme navn fra 1937 av Tancred Ibsen. Etter protester fra Taternes Landsforening som påpekte at fant er et skjellsord brukt om tatere, endret Kosmorama navn på prisen til Kanonprisen inspirert av kulturbegrepet kanon.^[13] Selv prisen var en glasskulptur laget av kunstneren Cathrine Maske.^[6]

Prisen deles ut i samarbeid med filmbransjeorganisasjonene, og det er medlemmene av disse som stemmer frem vinnerne i de ulike klassene, i motsetning til Amandaprisen hvor det settes sammen fagjuryer for de ulike klassene.^[5] Avstemningen har vært organisert på ulike måter. Enkelte år har medlemmene av de ulike bransjeorganisasjonene kun avgitt stemme i klasser tilknyttet sitt fagfelt, tilsvarende som for Oscar-prisen, mens andre år har medlemmene kunnet avgi stemme i alle klasser.^[14] Per 2019-utdelingen er det medlemmer av Norsk Filmforbund, Virke Produsentforeningen, Norske Filmregissører, Norske Dramatikeres Forbund, Norsk filmlydforening, Norsk Skuespillerforbund, NOPA og Norsk Komponistforening som er med og kårer vinnerne.^[15]

Ved første utdeling ble det delt ut priser i åtte klasser. Alle prisklassene fra denne utdelingen ble videreført i en eller annen form i de påfølgende årene. Under de første tre utdelingene var prisen for beste hovedrolle kjønnsnøytral, men ble delt i klassene beste kvinnelige og beste mannlige hovedrolle fra og med utdelingen i 2007. Klassen for beste birolle har derimot alltid vært kjønnsnøytral. Etter hvert kom det til tre nye klasser, og fra og med 2013-utdelingen var klasseinndelingen mer eller mindre fast med 12 klasser.

I motsetning til de øvrige klassene hvor vinnere ble kåret av bransjeorganisasjonene, ble prisklassen beste film kåret av publikum ved avstemming. Ved de fire første utdelingene ble vinneren kåret av Adresseavisens lesere, og klassen gikk under navnene beste film, folkets filmpris og folkets kanonpris.^[16] Mellom 2008 og 2012 ble ikke prisen delt ut. I 2013 innledet Kosmorama et samarbeid med nettstedet Filmweb, og klassen ble igjen innført under navnet «Filmwebs kanonpris».^[17]

Prisklassen beste nyskaper, også kalt nyskapningsprisen, ble innført ved 2006-utdelingen og ble delt ut til og med utdelingen i 2012. Vinneren av den klassen ble kåret av en egen, frittstående jury.^[18]

De ulike prisklasser frem til avviklingen i 2023.

På grunn av arrangementsrestriksjoner under koronaviruspandemien valgte Kosmorama å avlyse utdelingen av Kanonprisen 2020. Prisen skulle vært delt ut i mars 2021, men festivalledelsen forventet lavere inntekter som følge av restriksjonene som myndighetene hadde innført, og valgte ikke å arrangere prisutdelingen det året for å redusere kostnader.^[19] Festivalen avlyste også utdelingen av Kanonprisen 2021 året etter, på grunn av usikkerhet rundt restriksjonene.

Enkelte filmproduksjoner har vunnet flere priser samme år, og enkelte personer har vunnet flere priser fordelt over flere år. Mestvinnende film er Oslo, 31. august, som vant syv priser under Kanonprisen 2011. Blant personer som har vunnet tre eller flere priser, har alle vunnet priser innen Beste manus og Beste regi og tekniske klasser som Beste foto, Beste klipp, Beste produksjonsdesign og Beste lyddesign. Ingen skuespillere har vunnet mer enn to priser.

• (en) Kanonprisen på Internet Movie Database