[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Kondensasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te

Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske. Vanligvis oppstår kondensasjon når gass blir avkjølt til væskeform, men kan også oppstå hvis gassen blir komprimert under høyt trykk. En væske som har kondensert fra en gass blir kalt kondensat. Utstyr eller ting som fører til at væske kondenserer blir kalt kondensator.

Kondensasjon av gass til væske er det motsatte av fordamping eller koking, og er en eksotermisk prosess, som betyr at varme blir frigjort. Vann som man kan se på utsiden av kaldt glass på en varm dag er kondensasjon.

Kondensasjon av vann i naturen

[rediger | rediger kilde]
Dugg på et spindelvev.

Vanndamp fra lufta som kondenserer naturlig til vann på kalde flater blir kalt dugg. Vanndamp vil bare kondensere på en flate hvis flaten har lavere temperatur enn vanndampen eller når vanndampen er i likevekt i lufta (når lufta er mettet med fukt). Når vanndamp kondenserer på en flate, varmer den opp flaten den kondenserer på. Vannmolekylene bringer varme til flaten, og fører til at temperaturen i den omliggende atmosfæren faller litt. I atmosfæren er det kondensasjonsprosesser av vanndamp som produserer skyer. Duggpunktet til en luftpakke er temperaturen som luftpakken må avkjøles til for at lufta skal kunne kondenseres.

Det oppstår også kondensasjon av vanndamp på en overflate når temperaturen på overflaten er like stor eller mindre enn doggpunkttemperaturen. Deposisjon er en form for kondensasjon, som rim og snø er eksempler på. Deposisjon er når vanndamp går direkte til is, uten å være innom væskefasen.

Faseoverganger i materie
Til
Fra
Faststoff Væske Gass Plasma
Faststoff Smelting Sublimasjon
Væske Frysing Fordampning
Gass Deposisjon Kondensasjon Ionisering
Plasma Plasma-rekombinasjon