Fyrisvollene

Fyrisvollene (norrønt Fyrisvellir; svensk Fyrisvallarna) var i islandske sagaer navnet på engene langs Fyrisån sør for Gamle Uppsala.^[1] Ved Fyrisvollene fikk reisende la sine skip ligge og tilbakela i stedet den siste strekningen til Gamle Uppsala til fots. På Fyrisvollene lå stedet hvor de gamle kongene fra Ynglingeætten ble brent eller hauglagt.

Navnet er beslektet med eller avledet fra norrønt fyrva (= «ebbe»), hvilket henspiller på at sletten var delvis oversvømmet, mens den i dag er tørt, dyrbart jordbruksland. Her ligger også Uppsala. I middelalderen ble en del av feltet kalt for Förisäng, og de små innsjøene Övre Föret og Nedre Föret er rester av Fyrisvollene og bevart i moderne språkform som Fyri.

Dette ordet ses også på en runestein ved Högby i Östergötland, der inskripsjonen begynner: «Goðr karl Gulli gat fæm syni. Fiall a Føri -».^[2] På 1600-tallet døpte man om Salaån til Fyrisån for å tydeliggjøre koblingen til de gamle sagnene.

I Rolf Krakes saga står at den danske kongen Rolf Krake avla besøk hos sin stefar, den svenske kong Adils i Uppsala. Adils som var gift med Rolf Krakes mor Yrsa, satte hallen i brann, men kong Rolf og hans tolv berserker fikk hjelp av dronning Yrsa som ga dem Adils' beste hester til flukt, hans berømte gullring Sviagris, atskillig gull og de forsyninger de trengte. Det var på Fyrisvollene de oppdaget at kong Adils og hans menn var bak dem. Rolf Krake brukte da gullet som «såkorn» han kastet etter seg. Da Adils fikk øye på sin kostbare Sviagris liggende på bakken, stoppet han for å plukke ringen opp med spydet sitt. Da ropte kong Rolf: «Svinebøyd har jeg nå han som er mektigst av svearne!» Samtidig hogg han kong Adils over lårene med sitt sverd Skovnung, og ropte: «Nå kan du merke Rolf Krake, som du så lenge har lett etter!» Blodet rant av kong Adils så han måtte snu, men Rolf Krake tok ringen Sviagris med seg, og de to kongene møttes aldri igjen.^[3]

Sagnet levde videre i flere kenninger skaldene dannet for «gull»: «Fyrisvollenes såkorn», sa Øyvind Skaldespiller, «Yrsas sønns korn», «Krakes korn» eller «Krakes bygg».^[4]

I slaget ved Fyrisvollene støtte sveakongen Erik Seiersæl sammen med en hær som kom nordover fra Skåne, ifølge senere diktning ledet av Styrbjørn Sterke, en gang på 980-tallet.

I Ynglingesagaen forteller Snorre at Hugleik ble konge mens Yngvesønnene ennå var barn. Siden kjempet Hake og hans tolv kjemper mot Hugleik på Fyrisvollene og vant. Slik la Hake under seg Svitjod og ble konge i landet.^[5] Ifølge Saxo var Hugleik konge av Irland.^[6] Hake var bror til Hagbard, kjent fra sagnet om Hagbard og Signe. Yngves sønner Jorund og Eirik sloss en sommer mot Gudlaug Håløygkonge og drepte ham. Etterpå kom det til nok et slag på Fyrisvollene da brødrene gikk til krig mot kong Hake. Hake falt og ble sendt ut på havet i et brennende skip, som engang sagnkongen Skjold av Danmark. Jørund ble konge i Uppsala; men da han førte sin hær til Limfjorden, ble han overmannet av lokalbefolkningen støttet av Gylaug, sønn av Gudlaug Håløygkonge, og møtte sin død på «Hagbards hest», dvs i galgen.^[7]