Frisere

Friserne bor i det nederlandske distriktet Friesland og i de tyske områdene Øst-Friesland (i Niedersachsen) og Nordfrisland (i Schleswig-Holstein).^[1][2][3] I Nederland og Schleswig-Holstein oppfattes friserne som mindretall på like fot med sorberne i Øst-Tyskland og danskene i Schleswig-Holstein. Omtrent 400 000 mennesker snakker i dag frisisk. Det siste tallet på antall talere av nordfrisisk stammer fra 1976, da det ble anslått til cirka 10 000 mennesker.

Friserne er et germansk folk nært slektet med angelsaksere. Frisere er et typisk marskfolk, som siden oldtiden har vært i uavbrutt kamp mot havet. De er kjent for sitt sterke rettsvesen og sin frihetssans. Deres historiske tilholdssted er marsklandet fra Zuidersjøen til Ems.

Den romerske historiker Tacitus nevner i sin bok Germania friserne som et folk han grupperer under ingveonerne.^[4] Tacitus nevner to typer eller klasser av frisere, maioribus frisii og minoribus frisii.

Friserne ble underlagt Roma av Nero Claudius Drusus Germanicus, og tjente på romernes flåte. De klarte å løsrive seg fra Romerriket i år 28 e.Kr. De ble i lang tid også kuet av andre folkeslag.

Radbod eller Redbad (drept i 719) regnes som den siste selvstendige frisiske regenten før frankerne underla seg området. Radbod nedkjempet Karl Martell i slaget ved Köln i 716,^[5] det første slaget under Karl Martells ledelse og det eneste nederlaget i hans liv. Radbod fordrev også misjonæren Willibrord av Utrecht fra Friesland.^[6]

I årene 775–785 var friserne underlagt Karl den stores styre helt opp til elven Elben. De ble i kortere perioder underlagt danske vikinger, men kom i år 888 under tysk styre. Frisernes lover som Karl den store opptegnet, bevarte likevel mye av sitt gamle rettsgrunnlag.

De sørlige friserne ble kristnet på 700-tallet av Willibrord av Utrecht og Luidger, og ble underlagt bispene i Utrecht, Münster og Bremen. Friserne som oppholdt seg ved Rhinen ble tidlig assimilert av frankerne. Tidlig på 800-tallet bosatte noen frisere («nordfrisere») seg i Sønderjylland mellom Eider og Vidå og ble undersåtter av Danmark. Her spilte de en viktig rolle i handelssamkvemmet mellom Norden og resten av Europa.

I karolingertiden var frisernes område sentrum for Nord-Europas livligste handelsvirksomhet. Med væpnede kogger seilte frisiske kjøpmenn langs tyske elver ut i Østersjøen og beriket seg i en slik grad at de på slutten av 800-tallet bodde i den vakreste delen av Mainz. Også i Worms, Strassburg, Duisburg og Köln vokste det frem «friserkvarterer». I Norden hadde de interesser særlig på Björkö i Mälaren, en slags filial av Dorestad, og i Hedeby og Schleswig ved Slien, der de lastet om sine varer fra Nordsjøen til Østersjøen.^[7]

De syv «sjøland» fra Zuidersjøen til Elben fikk på 1100-tallet selvstyre under 12–16 dommere, med forbundssentrum i Aurich rundt Upstallsboom» – «høyting-treet», der representanter fra de syv frisiske kystlandene samlet seg hvert år ved pinsetider.^[8] Mellom 1200- og 1500-tallet ble sjølandene styrt av nederlandske og tyske makthavere; bare de som bidro til koloniseringen av Øst-Friesland (slavisk grunn) på 1000-1100-tallet, hevdet seg lenger.

I dag, på 2010-tallet, er friserne en minoritetsgruppe i Nederland og det nordvestlige Tyskland, som kjemper for å gjenvinne den språklige, kulturelle og delvis politiske selvstendighet som de hadde inn på 1500-tallet. Frisernes språklige mål er å få frisisk offisielt likestilt med nederlandsk innenfor provinsen Friesland. Det oppnådde de delvis i 1996–2002.^[9]

I dag, på 2010-tallet, eksisterer det en tredelt inndeling av friserne: nordfrisere, østfrisere og vestfrisere, forårsaket ved Frislands tap av landområder i middelalderen. Vestfrisere ser generelt seg ikke nødvendig som en del av en større frisisk fellesskap, og i henhold til en folkeavstemning i 1970, identifiserer de seg mer med nederlendere generelt enn med øst- og nordfrisere.^[10] Begrepet «frisisk», som benyttes på alle de tre frisiske språkene, er således et lingvistisk, etnisk og/eller kulturelt konsept, men ikke et politisk.

• Fryske Akademy, det frisiske akademi (vestfrisisk og nederlandsk)
• Lex Frisionum (latin, nederlandsk og engelsk)