[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Friedrich Alfred Krupp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Alfred Krupp
Født17. feb. 1854[1][2][3]Rediger på Wikidata
Essen
Død22. nov. 1902[1][2]Rediger på Wikidata (48 år)
Essen
BeskjeftigelseGründer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
  • medlem av Preußisches Herrenhaus Rediger på Wikidata
EktefelleMargarethe Krupp
FarAlfred Krupp
MorBertha Eichhoff[4]
BarnBarbara Krupp
Bertha Krupp von Bohlen und Halbach
PartiFreikonservative Partei
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtFriedhof Bredeney
UtmerkelserBessemer Gold Medal

Friedrich Alfred Krupp (født 17. februar 1854 i Essen i Tyskland, død 22. november 1902 samme sted) var en tysk industrimann og leder for Kruppkonsernet i perioden 1887-1902. Han var sønn til Alfred Krupp og hans hustru Bertha (født Eichhoff).

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

I sin barndom var han fysisk svakelig og mye syk, og led blant annet av astma og revmatisme. Da Villa Hügel ble ferdigstilt, flyttet inn her og hans helse kan ha blitt påvirket av miljøforurensningene fra stålverkene. Han fikk derfor mye av sin skolegang ved gjennom huslærere, og gikk bare to år på den lutherske videregående skolen Königliche Gymnasium am Burgplatz zu Essen. Av helsemessige årsaker var han også på mange helsereiser i Sør-Europa.

Han hadde et komplisert forhold til sin dominerende far, men fikk støtte fra moren da han ønsket å studere ingeniørvitenskap med særlig vekt på metallurgi i Braunschweig, noe faren fant altfor spesialisert for en industrileder, og slik spesialkompetanse heller skulle ivaretas av ansatte. I tråd med farens vilje påbegynte han derfor studium i bedriftsledelse i 1872, med prakais gjennom selskapet.

Faren sendte ham i 1875 til Egypt, dels av helsemessige årsaker, men også på vegne av bedriften. På den tiden ble han en mellommann mellom den stadig mer tilbaketrukkede faren i Villa Hügel og de ledende medarbeiderne. Faren betrodde ham på denne tiden viktige oppgaver på denne tiden, som overtakelsen av finansfagmannen Gussmann fra det würrtembergske embertverket og løsningen på metalurgiske vanskeligheter.

Han giftet seg i 1882 med Margarethe Freiin von Ende, og de fikk to døtre Bertha (f. 1886) og Barbara (f. 1887), gift med friherre Tilo von Wilmowsky i 1907.[5]

Bedriftsleder

[rediger | rediger kilde]

Friedrich Alfred Krupp tok over konsernet etter farens død i 1887 og i motsetning til sin far, var «Fritz» som Friedrich Alfred ble kalt, opptatt av andre fagområder enn hva som var en del av familiebedriftens område. Han var kjent som en filantrop, noe som var svært uvanlig blant industriledere i Ruhr-området på den tiden, og denne interessen ledet ham også i retning av studier innen eugenikk. Han var også et medlem av Preußisches Herrenhaus, førstekammeret til det prøyssiske parlamentet, og satt i Riksdagen i årene 1893 til 1898.

Men han hadde også anlegg og interesser som kom bedriften til gode, blant annet hadde han meget gode selgeregenskaper. Han pleiet nær kontakt med keiser Wilhelm II. Under hans ledelse vokste bedriften stadig videre, til nye produkter og til markeder over hele verden. Innen våpenproduksjonen ble maskingeværet utviklet, og nye motortyper. Slik ble han den første som forsynte Europa med dieselmotorer. Han initierte også utviklingsprogrammer som senere førte til utviklingen av den tyske ubåtflåten.

Under «Fritz» ekspanderte derfor virksomheten sterkt og antall ansatte ved fabrikken i Essen ble fordoblet til 45 000.

Via KruppCapri

Krupp hadde et nært forhold til Capri og tilbragte flere vintre der. Hans hobby var oseanografi og som oftest reiste han med sine to lystfartøyer «Maya» og «Puritan». Her bidro han blant annet til Via Krupp er en historisk asfaltert stil med hårnålssvingerCapri som forbinder klosteret Certosa di San Giacomo og Augustus' hager med Marina Piccola. Stien har en høydeforskjell på om lag 100 m.[6] Hensikten var å anlegge en forbindelse for Krupp mellom hans luksushotell, Grand Hotel Quisisana og Marina Piccola, hvor hans havforskningsfartøy var oppankret.

Han kjøpte et større landområde hvor han hadde planlagt å bygge en luksusbolig og anlegge botanisk hage. Byggingen av boligen ble ikke gjennomført da Krupp i 1902 ble anmodet om å forlate Italia. Landområdet med de botaniske hager som opprinnelig het «Krupp's hager» ble i 1918 omdøpt til Augustus' hager.

I 1902 avslørte den sosialdemokratiske avisen Vorwärts hans forbindelser med en rekke unge menn og barn,[7] i tilknytning til grotten Grotta di Fra Felice noe som medførte en stor skandale.[8] Han ble sammen med kunstmaleren Christian Wilhelm Allers beskyldt for å fraktet ungdommer til Bristol hotell i Berlin. Han døde 22. november samme år i Villa Hügel, offisielt av hjerneslag, men deler av pressen hevdet han begikk selvmord.[9]

I en tale ved Krupps begravelse gikk keiser Vilhelm II hardt ut mot tyske sosialdemokratiske politikere, og insisterte på at de hadde løyet om Krupps seksuelle orientering.[10] Krupps arvinger forberedte et søksmål mot Vorwärts, men frafalt dette tidlig.

Hans 16. år gamle datter Berthas arvet konsernet. Hun gjorde det da om til et aksjeselskap og fra 1906, da hun giftet seg med Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, var det han som ledet konsernet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810659518005606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Barbara Krupp Weds. Second Daughter of the Great Steelmaker Becomes at Baroness». The New York Times. 8. mai 1907. Besøkt 9. oktober 2015. 
  6. ^ «Capri: Augustus Gardens - Via Krupp». Besøkt 9. oktober 2015. 
  7. ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Mann für Mann, side 449
  8. ^ Anna Hider (25. august 2014). «The world's most beautiful footpath hides a dark secret». Besøkt 9. oktober 2015. 
  9. ^ Andrew Belonsky (18. februar 2014). «Today in Gay History: A Fatal Political Outing, 1902-Style». out.com. Besøkt 9. oktober 2015. 
  10. ^ Willi A. Boelcke: Krupp und die Hohenzollern in Dokumenten 1850-1918, ss. 158-162, Frankfurt 1970

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]