Freia

Freia
	«Freiauret» på hustaket til Thunegården ved Egertorget i Oslo er fra 1911 og er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet ble levert av Finn S. Wiborg og firmaet NOREFA Norsk Reklamefabrikk, har logo, neonlys og klokke. Finn Wiborg og hans firma leverte en rekke lysreklameskilt i Oslo efter dette, så som Long Fellow reklamen på Odd Fellow gården.
Offisielt navn	A/S Freia Chocolade Fabrik
Org.form	Aksjeselskap
Bransje	Sukkertøysfremstilling
Etablert	1889
Etterfølger(e)	Mondelēz International
Morselskap	Kraft Foods Inc. (1993–)
Datterselskap	Marabou (1990–)
Hovedkontor	Oslo
Land	Norge
Produkt(er)	konfekt
Nettsted	Offisielt nettsted (no)

Arbeidere på vei fra jobb på Freia 1962, Seilduksgata sett fra sørøst, hjørnet ved Verksgata
Foto: Kure, Randulf / Oslo byarkiv

Freia fabrikker, Rodeløkka. Ny fabrikk oppført 1983.

Freia er et norsk sjokoladevaremerke. Selskapet ble grunnlagt i 1889, og var Norges største produsent av sjokolade inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i Mondelēz International i 1993.

Bakgrunn og virke

Freia ble grunnlagt i 1889 av Olaf Larsen (1867–1920),^[1] og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (1851–1923). Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted., som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851–1923).

På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.
Albert Hjorts memoarer^[2]

Freia ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst (1868–1946). Larsen var fabrikkbestyrer frem til 1898, da han etablerte Olaf Larsens Chokoladefabrik.^[3] Holst utviklet etter hvert Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.

Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien, som bodde i Residence-bygget i Trondheim, i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte man velge et annet navn for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo, Marabustorken.

I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods, til sammen 55 % av aksjene. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.

Etter Krafts oppkjøp er det fortsatt det meste^{[trenger referanse]} av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo (Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin). Deler av produksjonen har blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet.^[4] Siden 2012 har eieren vært Mondelēz International.

Lysreklamen på Thunegården i Oslo ble montert i 1911, og har vært i drift siden, idag med modernisert teknologi.^[5]

Store deler Freias arkiv fra hele perioden er bevart, og det ble avlevert til Riksarkivet i 2012.^{[trenger referanse]}

I 2023 ble Freia-produkter utsatt for boikott fra en rekke norske selskaper siden moderbedriften Mondelēz Internationals fortsatte sin drift i Russland, som var blitt utsatt for handelssanksjoner på grunn av invasjonen i Ukraina.^[6]

Freiafuglen på sjokoladebitene, avbildet er visstnok en Marabou melkesjokolade.

Freias fugl logo

På hver eneste sjokoladebit av Freia melkesjokolade er Marabustorken prydet. Denne logoen stammer fra en konkurranse som ble arrangert av Freia i 1907, som gikk ut på å dekorere en kakeboks. Vinneren av konkurransen ble retusjør Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908). I premie vant han et stipend på 400 kroner, nok til en studiereise til Italia. Kristoffersen kom dessverre ikke så langt da dampskipet «Bekkelaget», som skulle frakte ham til Italia forliste kort tid etter avgang i Oslofjorden den 23. juli 1908. Kristoffersen omkom, men rakk og etterlate seg et av Norges mest kjente varemerker.^[7]

Lanseringsår

Selskapssjokolade (1895)
Mandelstang (1897)
Kong Haakon (1905)
Melkesjokolade (1906)
Lohengrin (1911) (utgått)
Kakao (1912)
Melkesjokolade Eventyr (1920)
Dronningsjokolade (1921)
Firkløver (1926)
Monolit (1926)
Kvikk Lunsj (1937)
Japp (1949)
Non Stop (1952)
Daim (1953)
Dessertsjokolade (1953)
Smil (1955)
Twist (1957)
M (1957)
Fruktnøtt (1963)
Peanøttkubbe (1968)
Toppris (1969)
Bugg (1970-tallet)
Krokanrull (1978)
Pigall (melkesjokolade, 1979)
Lys Kokesjokolade (1985)
Basic (sjokolade)
Påskeegg (1999)
Melkesjokolade med Appelsinkrokan (2000-tallet) (utgått)
Tigersjokolade (2000) (utgått)
2000 (2000) (utgått)
Melkesjokolade Porøs (2001) (utgått)
Melkesjokolade med Non-Stop (2007)
Melkesjokolade med Daimbiter (2008)
Smil Mint (2008)
Walters Mandler (2008)
Klassikere (2009)
Melkedrøm med yoghurt og bringebær (2009) (utgått)
Melkedrøm med karamell og valnøtt (2009) (utgått)
Melkesjokolade med jordbær (2009) (utgått)
Japp Hasselnøtt (2010)
Melkesjokolade med Kvikk Lunsj (2010)
Walters No 156 (2011) (utgått)
Walters Drasjé (2011)
EGO Melkesjokolade (2011)
EGO Walters Mandler (2011)
EGO Lakris (2011)
EGO marengs og nøtter (2011)
Melkesjokolade med Toppris (2012)
Melkesjokolade Boble (2012)
Popcorn (2012)
Melkebart (2012)
Kokoskubbe (2012)
Japp Star (2013)
Melkesjokolade med jumbomais (2013) (utgått)
Melkesjokolade med M (2013)
Melkesjokolade Munch (2013)
Melkesjokolade med venner (2013)
Japp med Venner (2013)
Twist Boks (2013)
Melkesjokolade med Oreo (2014)
Helnøtt
Toffin
Daim Krisp
Perle Hasselnøtt
Knask Rosiner
Påskekos
Sjokoladeappelsin
Sjokoladeegg
Julekuler
Julemix Pose
Juleglede
Julenisseplate
Juletrekuler
M Jul
Non Stop Melkesjokolade
Hvit Kokesjokolade
Melkerull
Melkehjerter
Melkesjokolade Eventyrpose
Melkesjokolade med Walters mandler
Gode Ønsker
Premium Sitron & ingefær (utgått)
Premium Marsipan
Premium Mørk sjokolade & mousse
Premium Fransk nougat
Premium Mandel
Premium Biscotti
Premium Karamell
Premium 70% Pekan & havsalt
Premium 70% Kakao
Premium 70% Kakao Mini
Premium 70% Appelsin
Premium 70% Mint
Premium 86% Kakao
Noblesse (utgått)
Mandelkrokan (utgått)
Mokkabønner
Brystkarameller (utgått)
Capri (utgått)
Daimkuler (utgått)
Melkedrøm med kjeks, krem og sjokoladesaus (utgått)
Melkedrøm med krokan, krem og karamell (utgått)
Melkedrøm med krem og jordbærsaus (utgått)
Melkedrøm med vaniljekrem og blåbærsaus (utgått)

Galleri

Referanser

^ «Anders Bergene». Norsk biografisk leksikon.
^ Dehlin, Harald Stene (1913-1999) (1949). Boken om Albert Hiorth: en norsk Aladdin. Oslo: Lutherstiftelsen.
^ «Freia og historien». Freia. Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 3. april 2015.
^ ««120 ansatte må gå i Freia»». dn.no. Dagens Næringsliv. 8. desember 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 25. juli 2011.
^ Oslo byleksikon, Femte utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, side 641, spalte 2 på slutten av avsnittet «Øvre Slottsgate 12. Thunegården» Sitat: «Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911»
^ Eric Kjerstad Solheim og NTB (8. juni 2023). «SAS følger Ukrainas svarteliste – fjerner alle produkter fra Freia». VG. Besøkt 12. juni 2023.
^ Schandy, Tom (23. august 2023). «marabustork». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2024.

Litteratur

Hilde Ibsen Mellom profitt og moral - bedriftsvelferd ved A/S Freia Sjokoladefabrikk, 1996 ISBN 9788251834780

Alf Folmer Sjokoladefabrikken I Byminner nr.2-2009, s.2-21

Eksterne lenker

Katalog over Freias arkiv i Riksarkivet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.

[NBL-1] «Anders Bergene». Norsk biografisk leksikon.

[albert-2] Dehlin, Harald Stene (1913-1999) (1949). Boken om Albert Hiorth: en norsk Aladdin. Oslo: Lutherstiftelsen.

[freiaHistorie-3] «Freia og historien». Freia. Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 3. april 2015.

[4] ««120 ansatte må gå i Freia»». dn.no. Dagens Næringsliv. 8. desember 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 25. juli 2011.

[5] Oslo byleksikon, Femte utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, side 641, spalte 2 på slutten av avsnittet «Øvre Slottsgate 12. Thunegården» Sitat: «Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911»

[vg-01-6] Eric Kjerstad Solheim og NTB (8. juni 2023). «SAS følger Ukrainas svarteliste – fjerner alle produkter fra Freia». VG. Besøkt 12. juni 2023.

[7] Schandy, Tom (23. august 2023). «marabustork». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]