Flatøybok

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur
Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Flatøybok eller Flateybok (islandsk Flateyjarbók) er et av de viktigste islandske manuskripter fra middelalderen. Denne sagaens innhold har stor betydning for Norges historie. Den har navnet sitt fra det sted den ble oppbevart i to perioder, på øya Flatey i Breidafjord på Island. Den er også kjent som GkS 1005 fol. og Codex Flatöiensis.

Flatøybok er det største av de islandske manuskripter fra middelalderen. Det regnes også som særlig vakkert; det består av 225 fine pergamentblad, nennsomt skrevet og illustrert. Innholdet består hovedsakelig av sagaer om de norske kongene som også finnes i Snorre Sturlasons Heimskringla. Det gjelder spesielt sagaene om Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde, foruten de kongesagaer som ikke finnes i Heimskringla, som sagaene om Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonsson.

Sagaene skiller seg fra andre utgaver ved at de er utvidet med tilleggsmateriale som ikke er funnet andre steder, noe av det svært gammelt, og med unike forskjeller. Det meste av tilleggsmaterialet er plassert innenfor kongesagaene – vevd inn i den øvrige skriften. I tillegg har Flatøyboka den eneste kopien av Eddadiktet Hyndluljod (Hyndluljoð), et unikt sett av annaler fra skapelsen og fram til 1394, og mange andre korte fortellinger ikke nedtegnet andre steder, slik som Tåtten om Norne-Gjest (Nornagests þáttr).

Fra pergamentprøver og tekstbevis ble den nedskrevet i 1387 og ble fullført i 1394 eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson (Jonn Hakonar son), og at boka ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson (Jon prestr Þórðar son), nedtegnet Eirik den vidfarnes saga på slutten av de to Olavsagaene. Den andre, prest Magnus Torhallsson (Magnús prestr Thorhallz sun), nedtegnet det tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.

Tilleggsmaterialet ble lagt inn på slutten av 1400-tallet.

Manuskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde etter 1651. Da fikk biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt tillatelse fra kong Fredrik III av Danmark å kreve at alle folk på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen. De kunne overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. Jon Torfason, sønn av presten Torfi Finsson, som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sitt verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island, og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya, og for dette ble Jon fritatt for all framtidig kirkeskatt.

Manuskriptet ble overlatt til Tormod Torfæus i 1662 som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det Kongelige Bibliotek i København. De øvrige av biskopens samlinger ble spredd mellom hans slektninger som ikke hadde noen interesse av dem, og de verdifulle manuskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.

I 1971 ble Flatøyboka og Codex Regius etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppbevart og studert på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.

I 1930 ble Flatøyboka utgitt i faksimileutgave av Finnur Jónsson og i 1944–45 av Sigurður Nordal.

I 2014-2019 ble det utgitt en ny utgave av Flatøybok i seks bind. Den norske oversettelsen er av Edvard Eikill.^[1]

Innhold i denne utgaven: Bind 1 (2014)

• Magnus Torhallssons forord til Flatøybok
• Geisli
• Rimdiktet om Olav Haraldsson
• Hyndluljod
• Fra Hamburgs historie
• Tåtten om Sigurd Sleva
• Hvordan Norge ble bebygd
• Ættetavle fra Hod
• Ættetavle
• Haralds ætt fra Odin
• Ættetavle
• Haralds ætt fra Adam
• Kongene som har styrt Norge
• Olav Håkonsson forsvant
• Eirik den vidfarnes saga
• Olav Tryggvasons saga
• Jomsvikingenes saga
• Tåtten om keiser Otto og kong Gorm
• Færøyingesagaen
• Jomsvikingenes saga (fortsatt)
• Tåtten om Torleiv Jarlaskald
• Orknøyingesagaen
• Tåtten om Alban og Sunniva
• Landnåmståtten

Bind 2 (2015)

• Tåtten om Torstein Oksefot
• Kristentåtten
• Tåtten om Stevne Torgilsson
• Tåtten om Ragnvald
• Tåtten om Hallfred Vandrådeskald
• Tåtten om Kjartan Olavsson
• Tåtten om Ogmund Dytt
• Her begynner tåtten om Norna-Gjest
• Tåtten om Helge Toresson
• Færøyingesagaen (fortsatt)
• Tåtten om Torvald Tasalde
• Tåtten om Raud den sterke
• Tåtten om Romund Halte
• Tåtten om Torstein Skjelv
• Tåtten om Tidrande og Torhall
• Tåtten om Eirik Raude
• Tåtten om Svade og Arnor Kjerringnese
• Kong Olav viste seg for Torhall på Knappstad
• Gissur og Hjalte forkynte kristendommen på Island
• Tåtten om Eindride Ilbrei og kong Olav
• Gauts tått
• Halldor Snorresons tått
• Her fortelles om biskop Sigurd
• Her er tåtten om Eirik Håkonsson
• Her er tåtten om Orm Storolvsson
• Fra sagaen om Hallfred Vandrådeskald
• Her begynner Grønlendingetåtten
• Tått om Sigurd Brestesson
• Tåtten om jarlene Einar, Torfinn og Sumarlide

Bind 3 (2016)

• Her begynner tåtten om Halvdan Svarte
• Tåtten om Hauk Håbrok
• Tåtten om Harald Grenske
• Tåtten om Olav Geirstadalv
• Her begynner kong Olav Haraldssons saga
• Tåtten om Øyvind Urarhorn
• Her begynner tåtten om Styrbjørn Sveakjempe da han kjempet med Eirik Sveakonge
• Roe-tåtten
• Fosterbrødresagaen begynner
• Her begynner tåtten om Øymund og kong Olav
• Tåtten om Toke Tokesson
• Her begynner tåtten om Tormod Kolbrunarskald
• Her begynner tåtten om Øymund fra Skara
• Orknøyingenes tått
• Tåtten om Gudbrand og kong Olav
• Her er tåtten om Eindride og Erling
• Tåtten om Tormod når han er hos kong Knut i Danmark
• Tåtten om Asbjørn Selsbane
• Tåtten om færøyingene og kong Olav
• Tåtten om kongene Olav og Knut
• Raudulvståtten
• Dette er en særlig tått om kong Olavs fall
• Volsetåtten
• Her er tåtten om kong Olavs fall

Bind 4 (2018)

• Færøyingesagaen (fortsatt)
• Orknøytåtten (fortsatt)
• Norges kongerekke
• Tåtten om biskop Adam
• Kong Sverre Sigurdssons saga

Flatøybok inneholder følgende tekster:

• Geisli – et religiøst dikt om Olav den hellige
• Ólafs ríma Haraldssonar – et dikt om Olav den hellige i rímur-stilen, det første kjente innslag av slikt versemål
• Hyndluljod (Hyndluljóð)
• Et kort stykke fra Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum
• Sigurðar þáttr slefu
• Hvordan Norge ble bebodd (Hversu Noregr byggðist)
• Genealogi (slektsliste) av de norske kongene
• Eirik den vidfarnes saga (Eiríks saga víðförla)
• Ólafs saga Tryggvasonar (inkludert Grønlendingenes saga, Færøyingenes saga og Orknøyingenes saga)
• Ólafs saga helga
• Sverres saga (Sverris saga)
• Håkon Håkonssons saga (Hákonar saga Hákonarsonar)
• Et tillegg til Ólafs saga helga ved Styrmir Kárason
• En saga om kong Magnus den gode og kong Harald Hardråde tilsvarende Morkinskinna
• Hemings þáttr Áslákssonar
• Auðunar þáttr vestfirzka
• Sneglu-Halla þáttr
• Halldórs þáttr Snorrasonar
• Þorsteins þáttr forvitna
• Þorsteins þáttr tjaldstæðings
• Blóð-Egils þáttr
• Grœnlendinga þáttr (som er en kort fortelling, ikke til forveksling med Grønlendingenes saga)
• Játvarðar saga helga – saga om kong Edvard
• Flateyjarannáll

• Flateyjarbók Norrøn tekst, av Guðbrandur Vigfússon og C.R. Unger, 1860-1868, (Heimskringla.no).
  • manuscript facsimile^{[død lenke]}
• Flateyjarbok: En samling af Norske Konge-sagaer, 3 Vols. Ed. Guðbrandur Vigfússon and Unger, C. R. (1860–1868). Christiania [Oslo]: P. T. Mallings forlagsboghandel. Sagnanet: Flateyjarbók^{[død lenke]} (Grafiske bilder og fronten pp. 1–15.)
• Flateyjarbok, utg. Guðbrandur Vigfússon og C.R. Unger, 1860-1868 Digitalarkivet
  • BD [1]
  • Bind 2
  • BD [2]
• The Flatey Book and recently discovered Vatican manuscripts concerning America as early as the tenth century. Ed. and trans. by Anderson, Rasmus B. (1906). London: The Norroena Society. (Faksimiler av den islandske teksten, islandske oversettelse, dansk oversettelse, engelsk oversettelse av materialet om Vinland og relaterte stoff)
• Teksten og engelsk oversettelse av Loptsson av Eireks þáttr rauða ('Saga om Eirik Raude') og Grœnlendinga þáttir ('Tætten om grønlenderne') fra 'Flateyboka'

• The Saga Heritage Foundation Flateyjarbok translation project
• The Árni Magnússon Institute website
• Sagnanet: Innholdsfortegnelse: GKS 1005 fol^{[død lenke]} (engelsk)
• Det Humanistiske Fakultet: GkS 1005 fol. — «Flateyjarbók» (Noe informasjon og et bilde)