Finrod Felagund

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

I J.R.R. Tolkiens fiktive legendarium var Finrod Felagund var en Noldosk alv. Han var den eldste sønnen av Finarfin og Eärwen av Alqualondë i Aman. Han var bror av Galadriel, Angrod og Aegnor. Han opptrer blant annet i Silmarillion, diktet «The Lay of Leithian» og «Grey Annals».

Navnet Finrod er en Sindarinsk form av hans Quenya navn Findaráto, med den omtrentlige meningen Mektig etterfølger av Finwë. (Mer utfyllende het han Findaráto Ingoldo, som altså inkluderte navnet som ble gitt han av hans mor, men dette ble aldri overstått.) Felagund var et epessë som han fikk av dvergene som utvidet hulene hans i Nargothrond, og det betydde Hulehugger. Det er ikke Sindarin, men heller en Sindarinisert versjon Khuzdul. Et annet navn gitt på Finrod var Nóm (Visdom). Det hadde han fått av Bëor og hans følgesmenn. Hans andre titler inkluderte: Konge av Nargothrond, Herre av Nargothrond og Menneskevenn.

Finrod grunnla det opprinnelige Minas Tirith i Sirionpasset, og var senere konge av Nargothrond.

Mens han jaktet i Thargelions land i Øst Beleriand var Finrod den første av noldoene som kom over mennesker, og han ble lenge med dem, lærte seg språket deres (Taliska) og lærte dem Sindarin. Han grep også inn på Laiquendi av Ossiriands vegne, som fryktet at menneskene ville ødelegge deres hjem, og han fikk tillatelse av Thingol, som hadde styre over hele Beleriand, til å lede menneskene til Estolad.

Finrod hadde et nært vennskap med Andreth av Bëors hus, som han ofte besøkte under beleiringen av Angband for å snakke med henne om alver og menneskers saker. En slik samtale ble skrevet ned og sener kjent som Athrabeth Finrod ah Andreth.

Barahir av Bëors hus reddet Felagunds liv i slaget Dagor Bragollach, og Finrod ga ham en ring, som ble kjent som Barahirs ring. Da Barahirs sønn Beren, mange år senere, kom til Nargothrond og søkte om hjelp, dro Finrod med han på jakt etter Silmarillene for å tilbakebetale sin gjeld. Celegorm og Curufin, som bodde i Norgothrond på den tiden, overtalte (bare ved hjelp av noen tildekkede trusler bundet til deres ed) mesteparten av dem som bodde der til å bli igjen; og bare ti av Nargothronds krigere, ledet av Edrahil, var trofaste og ble med ham. De tolv ble fanget og tatt med til Tol-in-Gaurhoth (Varulvenes Øy), tidligere kjent som Minas Tirith. Finrod og Sauron kjempet med mektige sanger, en kamp som Sauron til slutt vant. Han fanget dem for å prøve å finne ut hva de ville og hvem de var. Sauron sendte en varulv for å sluke dem en etter en helt til de fortalte sin hemmelighet. Ingen fortalte noe. Da varulven kom for å ta Beren brøt Finrod sine lenker og drepte ulven med bare hendene, men ble selv dødelig såret.

Finrod elsket Amarië, en Vanya alv som ikke ble med til Midgard. Hun og Finrod var forlovet, og Finrod giftet seg aldri i Midgard. Det er nevnt i The Lay of Leithian at Finrod snart fikk lov til å vende tilbake til livet i Valinor, og nå er med Amarië, så de ble antakelig gift senere. Silmarillion nevner kart noe om Finrods tilbakekomst til livet og gjenforeningen med sin far.

• I tidligere versjoner av Midgard legendariene, og i den første utgaven av Ringenes herre, er navnet Finrod gitt til karakteren som senere ble kjent som Finarfin. Finrod Felagund bar da navnet Inglor Felagund. På grunn av dette er det noen som mener at Gildor Inglorion var Finrods sønn, men dette står ikke skrevet noe sted.
• I den utgitte Silmarillion er Orodreth omtalt som Finrods bror: dette var en avgjørelse av Christopher Tolkien som redigerte boka, og han har senere sagt at dette var en feil. Orodreth var egentlig sønn av Angrod og derfor Finrods nevø.