Felleskatalogen
Felleskatalogen er et oppslagsverk over farmasøytiske spesialpreparater som er markedsført i Norge. 2018-utgaven var den 60. i rekken og den aller siste papirutgaven som ble trykket[1]. Utgiver er Felleskatalogen AS som er et datterselskap av bransjeforeningen Legemiddelindustrien. Felleskatalogen er gratis tilgjengelig på Internett, og finnes også som gratis applikasjoner for lesebrett og smarttelefoner (iOS og Android).
Historie
[rediger | rediger kilde]Felleskatalogens første utgave kom i 1958. Før den tid brukte legene løse kartotekkort med legemiddelopplysninger. Hensikten med å utgi Felleskatalogen var å samle alle opplysninger om legemidler i en bok i lommeformat.
Fra 1984 ble katalogen tillatt solgt til allmennheten. Felleskatalogen AS utgir også en veterinærmedisinsk felleskatalog. Denne ble utgitt annethvert år og 2018/2019-utgaven var den 25. i rekken og også den aller siste papirutgaven som ble trykket. Veterinærkatalogen er også gratis tilgjengelig på Internett, og finnes også som gratis applikasjoner for lesebrett og smarttelefoner (iOS og Android).
I 2006 ble pakningsvedleggene gjort tilgjengelig for blinde, svaksynte og dyslektikere, som tekst-til-tale-løsning,[2] Felleskatalogen ble tilgjengelig på nett i 2001 og som mobilapp i 2010. Pakningsvedleggene er skrevet av legemiddelfirmaene og er godkjent av offentlige myndigheter (Legemiddelverket og EMA).
Innhold
[rediger | rediger kilde]Tekstene i Felleskatalogen er bygget opp etter en disposisjonsplan som primært tilgodeser de opplysninger som leger vil trenge ved forskrivning av preparatene. Tekstene er basert på Summary of Product Characteristics (SPC), godkjent av Statens legemiddelverk. Tekstene er å anse som reklame, hvilket betyr at reklameforskriftene[3] må følges. I dette ligger at Felleskatalogtekstene må være i samsvar med den myndighetsgodkjente preparatomtalen (SPC). Felleskatalogtekstene er ikke godkjent av offentlige myndigheter. Legemiddelfirmaene står ansvarlig for at tekstene til enhver tid er i samsvar med siste godkjente SPC. Nettstedet www.felleskatalogen.no og mobile applikasjoner for lesebrett og smarttelefoner oppdateres kontinuerlig.
Felleskatalogtekster
[rediger | rediger kilde]Tekstene i Felleskatalogen omfatter legemidler som er markedsført i Norge. Her kan brukeren finne informasjon om indikasjoner (bruksområde), dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, interaksjoner, egenskaper, pakningsstørrelser, priser, byttegrupper og eventuell refusjon. Brukeren kan også finne informasjon om preparatet står på WADAs dopingliste og ev. bestille bekreftelse på dopingsøk[4]. Foto av kapsler og tabletter er også tilgjengelig i tillegg til instruksjonsfilmer for blant annet inhalasjonspreparater, injeksjonspreparater m.m. Varsler fra Legemiddelverket om viktig informasjon[5] og varsler om legemiddelmangel[6] er også tilgjengelig i Felleskatalog-tekstene. På www.felleskatalogen.no og i de mobile applikasjonene finner man også interaksjonsanalyse som er basert på data som er hentet fra FEST-databasen til Legemiddelverket. Interaksjonsinformasjonen i FEST er basert på de tidligere interaksjonsdatabasene Apriori og Druid.
- Eksempel fra en FK-tekst
| Indikasjoner | Korttidsbehandling av feber, f.eks. ved forkjølelse og influensa, milde til moderate smerter, som f.eks. menstruasjonssmerter, tannpine, hodepine, muskel- og leddsmerter. Under legekontroll forebyggende mot komplikasjoner ved høy feber, langvarige hodesmerter og muskel- og leddplager. |
| Kontraindikasjoner | Akutt hepatitt. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Smeltetabletter: Barn med fenylketonuri/Føllings sykdom. |
| Bivirkninger | Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni og hemolytisk anemi. Hud: Allergilignende reaksjoner, eksantem. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Leverpåvirkning. Leverpåvirkning ved bruk av paracetamol har oppstått ved alkoholmisbruk. Svært sjeldne tilfeller av hudreaksjoner er rapportert. |
Brukergrupper
[rediger | rediger kilde]Felleskatalogen brukes primært av leger, tannleger, sykepleiere, farmasøyter og andre innen helsevesenet, men pakningsvedlegg og annen informasjon, f.eks. inhalasjonsfilmer og sykdomsinformasjon, er rettet mot pasienter og også tilgjengelig på nettsiden.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nå trykkes den aller siste Felleskatalogen». Dagens Medicin (på norsk). Besøkt 14. februar 2019.
- ^ Tekst til tale.
- ^ reklameforskriften
- ^ «Nyhet: Nå kan du få dokumentasjon på ditt legemiddelsøk». antidoping.no (på norsk). Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 14. februar 2019.
- ^ «Oversikt over varsler på legemiddelverket.no». Statens legemiddelverk. Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 14. februar 2019.
- ^ «Legemiddelmangel - årsaker og tiltak». Statens legemiddelverk. Besøkt 14. februar 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tørisen, Holger Moe; «Felleskatalogen: 50 år i legemiddelinformasjonens tjeneste» i Tidsskriftet Cygnus hefte 13, oktober 2007
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde] | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |