Fedora 22

Fedora 22
Skrivebordsmiljø		GNOME, KDE, Xfce, LXDE, LXQT, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment
OS-familie		GNU/Linux
Kjerne		Monolittisk kjerne
Nettsted		fedoraproject.org
Last ned		https://getfedora.org/nb/workstation/download
Forgjenger		Fedora 21
Etterfølger		Fedora 23

Fedora 22 er den 22. versjonen av operativsystemet og Linux-distribusjonen Fedora. Distribusjonen er utviklet av Fedora Project og er sponset av Red Hat. Versjonen er uten kodenavn, og ble lansert 26. mai 2015.^[1][2][3][4] Alfautgaven ble lansert 24. februar 2015,^[5][6] og betautgaven 21. april 2015.^[7][8][9] Vedlikeholdsperioden opphører 19. juli 2016.

Primært støttes det tre datamaskinarkitekturer. Den første er 32-biter x86-32. I likhet med andre utgaver av Fedora siden versjon 12, krever Fedora 22 minst Pentium Pro; dette er gjort for å kunne dra nytte av de treveis superskalære egenskapene ved sjette generasjon x86 (to heltalls- og en desimaltallsinstruksjon per klokkepuls).

Den andre er 64-biter x86-64. Fedora 22 har støtte for instruksjonene i nesten samtlige generasjoner av denne arkitekturen, inkludert «Broadwell»-utgaven av Intel Core i7 (5. generasjon). Intel lanserte «Skylake»-utgaven av Core i7 den 5. august 2015, mer enn to måneder etter at Fedora 22 ble lansert. De medfølgende kompilatorer kan likevel generere kode som er spesifikk for «Skylake».

Den tredje arkitekturen er 64-biter RISC AArch64. Støtte for denne arkitekturen ble tilføyd allerede i versjon 20 av Fedora.

Systemkravene til en installasjon på x86-64 er 1 Gb hovedminne, 10 Gb ledig harddiskplass og en mikroprosessor på 1 GHz eller høyere.

Fedora var det første operativsystemet som tok i bruk systemd. Dette skjedde i versjon 15.^[10] Hensikten med denne programvaren er å erstatte oppstartsprosessen init, som Linux har arvet fra Berkeley Software Distribution (BSD) og Unix System V. Linux har mange flere bruksområder enn Unix, og systemd er derfor en mye mer dynamisk oppstartsprosess som tilpasser seg ulike bruksområder.

Et tidligere forsøk på noe lignende var oppstartsprosessen Upstart som ble lansert i Ubuntu 6.10,^[11][12] og som ble tatt i bruk i Fedora 9^[13] og en rekke andre Linux-distribusjoner. Også i avarter av Unix finnes noe tilsvarende. Systemd er sammenlignbar med Service Management Facility som ble innført i Solaris 10,^[14] og launchd som ble innført i Mac OS X 10.4.^[15]

Systemd er likevel omstridt, og har ført til en polarisering av Linux-samfunnet. Kritikken går i hovedsak ut på at det krenker Unix-filosofien om å sammenføye programvare med en enkel funksjonalitet.^[16] Kritikere hevder også at det har potensial til å bli tregt, tunggrodd og kreve mer minne.^[17][18] Det er også blitt sammenlignet med svchost.exe som ble innført i Windows 2000, og som er en annen omdiskutert form for oppstart.^[19]

Fedora 22 ble lansert sammen med versjon 219 av systemd.^[20][4]

Systemd er imidlertid noe mer enn bare en ny enkelt oppstartsprosess. Det er en programpakke som inkluderer 69 individuelle programmer og som erstatter en hel sekvens av ulike oppstartsprosesser. Den omfatter consoled, journald, logind, networkd, timedated, udevd, libudev og en rekke andre programmer.^[21] I stedet for at brukeren manuelt må starte dem en etter en, blir dette gjort automatisk under oppstart av datamaskinen. Dette kan betegnes som et pluss for brukervennligheten.^[21]

Kay Sievers og Harald Hoyer, som har vært sentrale i utviklingen av Systemd, er begge ansatte hos Red Hat. Og Fedora var også den første Linux-distribusjonen som innførte det. Det har likevel vært interne diskusjoner omkring Systemd; det har vært foreslått å splitte systemd-pakkene opp i mindre delpakker og dermed redusere størrelsen på installasjonen.^[22] Forslaget har vært begrunnet med at det vil redusere antall avhengigheter mellom antallet programpakker.^{[23][24][25][26]}

Både Fedora og forgjengeren Red Hat Linux har benyttet seg av vindussystemet X i forskjellige former. Fra den første versjon av Red Hat Linux i 1994, til den første versjon av Fedora i 2003, benyttet distribusjonene XFree86. Dette var en fri implementasjon av vindussystemet X. Under mesteparten av 1990-årene frem til like etter århundreskiftet var dette prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X.

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den 18. mai 2004 ble versjon 2 av Fedora lansert med vindussystemet X, versjon 11 release 6.7 (X11R6.7). Denne er stadig blitt oppgradert, og versjon 22 kommer sammen med versjon 11, release 7.7 (X11R7.7).

I versjon 22 er imidlertid overgangen begynt til Wayland. Dette er en annen stor forandring i versjon 22. Wayland er en etterfølger til vindussystemet X, og Fedora har eksperimentell støtte for versjon 1.5.

Mange av funksjonene i vindussystemet X (X11) har i årenes løp blitt flyttet inn i operativsystemkjernen til Linux. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Wayland er raskere og enklere enn X11, ved at det mangler disse funksjonene.

Moderne skrivebordsmiljøer kjører som prosesser i brukermodus i ring 3, og foretar kall til X11 eller Wayland, som også kjører som prosesser i ring 3. X11/Wayland sender deretter systemkall inn til Linuxkjernen. X11 har vært en mellomliggende prosess utenfor kjernen; det er også Wayland. Men Wayland er raskere, fordi det tillater skrivebordsmiljøene å kommunisere direkte med kjernen til en viss grad.

I Fedora 22 er Wayland ennå ingen standard. Brukeren kan selv velge om han vil bruke X11R7.7 eller Wayland 1.5.

Fedora 22 kom med versjon 4.0.4 av Linuxkjernen.^[27] Denne versjonen inneholdt flere nyheter.

• På enkelte strømbesparende modeller av Intels mikroprosessorer, førte den til en betydelig ytelsesøkning.^[28]
• For Fedoras vedkommende hadde versjon 22 en betydelig ytelsesforbedring i forhold til versjon 21.^[29][30]

Standard filsystem i Fedora 22 er ext4. Det har vært standard siden lanseringen av Fedora 10 i 2008.^[31] Dette er et journalførende filsystem, som lagrer endringer av filer i en journal før de blir lagret av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd blir systemet mindre sårbart, ved at det blir lettere å gjenopprette innholdet.^[32][33] I så måte er det sammenlignbart med Veritas File System i HP-UX, Journaled File System (JFS) som IBM lanserte i versjon 3.1 av AIX,^[34][35] ZFS som Sun Microsystems lanserte for OpenSolaris og som senere fant veien til Solaris 10 og NTFS som ble lansert av Microsoft i Windows NT 3.1.

Videre har ext 4 støtte for harddisker på inntil 1 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 tebibyte (TiB).^[31]

Filsystemet ext4 var standard i de fleste Linux-distribusjoner da Fedora 22 ble lansert, og har blitt støttet av Linuxkjernen siden versjon 2.6.28. Hva som er verd å merke seg er at Red Hat ikke forlot dette filsystemet til fordel for btrfs (binary tree file system). Btrfs har vært støttet av Linuxkjernen siden versjon 3.10, og sentrale utviklere av det har vært nettopp Red Hat, ved siden av Oracle Corporation, Fujitsu, med flere. Det kan også nevnes at det allerede var valgt som standard i openSUSE 13.2, som ble lansert 4. november 2014.

Fedora 22 ble lansert sammen med versjon 5.1 av GNU Compiler Collection (GCC). Dette er en samling av kompilatorer og biblioteker med en felles back-end, dvs de kan generere kode til den samme type operativsystemer og datamaskinarkitekturer. GCC 5.1 inneholder følgende kompilatorer og biblioteker:

• GNU C, en C-kompilator med støtte for samtlige standarder: K&R C, ANSI C (C89), C99 og C11

• GNU C++, en C++-kompilator som følger alle eksisterende standarder: Det opprinnelige kjernespråket, C++98 (ANSI C++ 2.1), C++03, C++07/TR1, C++11 og C++14. Den har også eksperimentell støtte for den fremtidige C++17
• GNU C Library versjon 2.21.0, en fri implementasjon av C-standardbiblioteket.
• GNU Objective-C, en alternativ objektorientert utvidelse av C
• GNU Objective C++, en annen alternativ utvidelse til C
• GNU Java, en fri implementasjon av Java SE 8
• GNU Go, en fri implementasjon av Go 1.4.2
• GNU Fortran, en fri Fortran-kompilator som følger standardene Fortran 66, Fortran 77, Fortran 90 og Fortran 95. Til en viss grad støttes Fortran 2003 og Fortran 2008; det mangler støtte for Fortran 2015.
• GNU Ada, en fri implementasjon av Ada, som følger standardene Ada-83, Ada-95 Ada-05 og Ada-12
• GNU OpenMP 4.0, et bibliotek for SIMD flerprosessering i C, C++ og Fortran. OpenMP utvider språkets syntaks gjennom direktiver og miljøvariabler slik at man kan lage parallelle programmer for alt fra personlige datamaskiner til superdatamaskiner og dataklynger

Kompilatorene kan generere kode for tallrike datamaskinarkitekturer. For Fedora 22 i 32-biter x86 modus finnes det støtte for Pentium Pro, Pentium II, Pentium III og enkelte utgaver av Intel Pentium 4. I 64-biter x86 modus støttes alle generasjoner av mikroprosessorer: Enkelte utgaver av Pentium 4, Pentium D, Pentium M, Intel Core 2 og alle generasjoner av Intel Core i7 – «Nehalem», «Westmere», «Sandy Bridge», «Ivy Bridge», «Haswell» og «Broadwell».

Den etterfølgende «Skylake»-arkitekturen ble lansert etter Fedora 22, men kompilatorene har likevel støtte for den. Dette gjelder det nye instruksjonssettet Intel MPX. De støtter også 512-biter SIMD instruksjonsettet AVX-512 i flerkjerners koprosessoren Intel Xeon Phi, som benyttes i superdatamaskiner, og Intel Xeon «Skylake».

Fedora 22 finnes også for sekundære arkitekturer. Disse er bare ment for motiverte utviklingsteam innenfor den aktuelle arkitektur. Kjente feil kan derfor forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem.

Den 2. juni 2015 lanserte Red Hat Fedora 22 i en sekundær versjon for 64-biter PowerPC og POWER.^[36]

Den 30. juni 2015 kom Fedora 22 i en sekundær versjon for RISC-arkitekturen MIPS. To arkitekturer ble støttet: 32-biter MIPS32 Release 2, little endian, o32 ABI, og 64-biter MIPS64 Release 2, little endian, n64 ABI.^[37]

Blant de systemer som støttes av denne avarten av Fedora 22, er datamaskiner bygd opp rundt mikroprosessoren Octeon fra Cavium Networks. Dette er en implementasjon av MIPS64, som inneholder fra 1 til 34 mikroprosessorkjerner.

GCC er også hovedkompilatoren for programvareutvikling på Loongson plattformen.^[38][39] Dette er en familie av 32- og 64-biter MIPS RISC-mikroprosessorer, som er utviklet av Institute of Computing Technology (ICT) hos det kinesiske vitenskapsakademi i Folkerepublikken Kina.

Den 6. juni 2015 ble Fedora 22 lansert for den sekundære arkitekturen IBM System z9 (s390x).^[40]