Félix María Calleja del Rey

Félix María Calleja del Rey
Født		1. nov. 1753 Medina del Campo
Død		24. juli 1828[1] (74 år) Valencia
Beskjeftigelse		Militært personell, militær befalingshavende
Embete		Sivilguvernør gobernador civil de la provincia de Cádiz visekonge i Ny-Spania
Ektefelle		María Francisca de la Gándara
Nasjonalitet		Spania
Utmerkelser		Storkorset av Isabella den katolskes orden
Signatur
Félix María Calleja del Rey på Commons

Don Félix María Calleja del Rey Bruder Losada Campaño y Montero de Espinosa, greve av Calderón (født 1. november 1753, død 24. juli 1828) var en spansk offiser og visekonge av Ny-Spania fra 4. mars 1813 til 20. september 1816.

Kaptein Calleja ledsaget greven av Revillagigedo til Ny-Spania i 1789, da Revillagigedo ble ansatt i stillingen som visekonge der. Calleja ble på samme tid kommandant for en spansk infanteri-brigade i som var utplassert i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Calleja giftet seg med Francisca de la Gandara som kom fra en veldig rik spansk familie. Felix Calleja regnes av enkelte historikere som en av de største militære sjefene som noensinne har kjempet i Mexico, på grunn av hans geniale, men noen ganger svært barbariske metoder.

Blant de spanske offiserene under hans kommando var offiser Ignacio Allende, som senere skulle komme til å støtte den meksikanske uavhengigheten fra Spania, og som etter sin død ble utnevnt til nasjonalhelt av Mexico. Calleja er mest kjent for sine handlinger under det meksikanske opprøret i 1811. Han lyktes i å fange og drepe flere av de mest berømte ledere av dette opprøret, blant annet Miguel Hidalgo og Ignacio Allende.

Da kong Ferdinand VII hadde kommet tilbake til konge-tronen i 1813 ble den daværende spanske grunnloven avskaffet for godt den 14. mai 1814, og kongen gjenopprettet offentlige institusjoner slik disse hadde vært da han gikk av i 1808. Ved en forordning av 21. juli 1814, gjenopprettet han den spanske inkvisisjonen. Den 19. mai 1816 underskrev han en fullmakt som tillot jesuitter å komme tilbake til Mexico, som hadde blitt utvist derfra på slutten av det attende århundre.

Calleja ble av sine med-offiserer og ansatte blitt beskrevet som ekstremt målbevisst og skruppelløs, i tillegg til å bli ansett som en grusom hersker som i stor grad tolererte misbruk og tortur av den meksikanske befolkningen. Han var fryktet og hatet av de fleste som arbeidet sammen med ham, selv av noen av de mest liberale rojalistene. Deres klager mot hans diktatoriske metoder ble mottatt i den spanske hoffet og den 20. september 1816 ble Calleja løst fra sin stilling i Mexico.

Han returnerte dermed til Spania, der han ble gitt tittelen Conde de Calderón og han ble utnevnt til militær kommandant i Andalucía og ble senere ansatt som guvernør i Cádiz. Han ble tiltalt for å organisere en ekspedisjonsstyrke og hær til Amerika. Han var ansatt som kommandant i Valencia på tidspunktet for hans død i 1828.