Eugen Skjønberg
| Eugen Skjønberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1889[1] Kragerø | ||
| Død | 25. juli 1971[1] (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Henny Skjønberg | ||
| Barn | Pål Skjønberg Espen Skjønberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| IMDb | IMDb | ||
Conrad Eugen Skjønberg (født 27. mars 1889 i Kragerø, død 25. juli 1971 i Oslo) var en norsk skuespiller.
Han startet i bankbransjen i Kragerø og Skien, men ble i tyveårene oppdaget i amatørteatret av en danselærerinne, som i 1913 anbefalte ham til Alma Fahlstrøm, som henviste ham videre til Sophie Reimers for opplæring, i tillegg til sangtimer hos Maja Flagstad. Så fikk han jobb ved Stavanger faste scene hos Thora Hansson og debuterte som Johan Tønnessen i Samfundets støtter.[2] Han ble der til 1920.
Så ble det Nationaltheatret 1920–24, før han gikk til Chat Noir under Victor Bernau og var til 1929. Etter dette ble han med i det nyåpnede Det nye teater der han var 1929–62, bortsett fra årene ved Trøndelag teater 1937–46.[3]
Skjønberg deltok i en rekke innspillinger for Radioteatret, og kan blant annet høres i seriene om Dickie Dick Dickens og Ibsenstykker som De unges forbund.
Han var også en ettertraktet filmskuespiller og medvirket i nærmere 30 filmer i Norge og Sverige. Blant de mest kjente er Fant, den forbudte To mistenkelige personer og Vi gifter oss.
Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1959.[4]
Eugen Skjønberg var gift med Henny Skjønberg, far til Pål Skjønberg og Espen Skjønberg, og farfar til Hennika Skjønberg, Siv Skjønberg og Jo Skjønberg, alle skuespillere.
Filmografi (Utvalg)
[rediger | rediger kilde]| Årstall | Film | Rolle |
|---|---|---|
| 1956 | Ektemann alene | Stenersen |
| 1956 | Kvinnens plass | |
| 1955 | Arthurs forbrytelse | konstabel |
| 1955 | Hjem går vi ikke | |
| 1955 | Ute blåser sommervind | Tönne, formannen |
| 1954 | Portrettet | En vaktmann |
| 1953 | Selkvinnen | Trondur Våg |
| 1953 | Skøytekongen | Hellemo, lastebilsjåfør |
| 1952 | Det kunne vært deg | Westberg |
| 1951 | Vi gifter oss | Herr Gran |
| 1950 | To mistenkelige personer | |
| 1949 | Vi flyger på Rio | |
| 1949 | Døden er et kjærtegn | Byrettsdommeren |
| 1949 | Svendsen går videre | |
| 1948 | Trollfossen | Representanten for Det Utenlandske Konsernet |
| 1940 | Tørres Snørtevold | Koren |
| 1937 | Fant | En Lensmann |
| 1936 | Morderen uten ansikt | Andresen, forvalter |
| 1936 | Vi vil oss et land... | Kåre Fjell, bokholder |
| 1932 | En glad gutt | Far til Øyvind |
| 1932 | Fantegutten | Christian |
| 1932 | Prinsessen som ingen kunne målbinde | Per |
| 1927 | Madame besøker Oslo | Albert |
| 1927 | Den glade enke i Trangvik | Sivert, sjøgutt |
| 1925 | Himmeluret | Andresen, landhandler |
| 1923 | Hårda viljor | Ove Rolandsen |
| 1921 | Felix | Doktoren |
| 1921 | Jomfru Trofast | Peder flotten |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Don Segundo, I kryss og lens med Thalia i VG den 25. mars 1959.
- ^ Conrad Eugen Skjønberg fra sceneweb.no, sist lest den 23. august 2018.
- ^ Medaljens side fra kongehusetsbarnesider.no.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eugen Skjønberg på Internet Movie Database
- (no) Eugen Skjønberg hos Sceneweb
- (sv) Eugen Skjønberg i Svensk Filmdatabas
- (en) Eugen Skjønberg hos The Movie Database