Erling Steinvegg
| Erling Steinvegg | |||
|---|---|---|---|
| Født | ukjent år | ||
| Død | 1207 | ||
| Barn | Sigurd Ribbung | ||
Erling Magnusson Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge i årene 1204 til 1207. Etter deres mening var han sønn av kong Magnus V Erlingsson.[1] Han omtales i Baglersagaene og Håkon Håkonssons saga.
Baglerne fikk støtte for sin kandidat fra danskekongen Valdemar II Seier, som møtte i Tunsberg med stor krigsflåte. Erling Steinvegg bar jernbyrd for å vise at han var av kongsætt.[2] Baglerne holdt til i Viken (rundt Oslo), og gjorde hærtog opp mot Nidaros. Erling Steinvegg døde i mars 1207, og Filippus Simonsson ble valgt til nytt kongsemne.[3]
I borgerkrigstida var det vanlig at flere kongssønner kjempet mot hverandre om makta i Norge.
Ribbungenes kongeemne Sigurd Ribbung ble regnet som sønn av Erling Steinvegg.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «(no) Erling Steinvegg» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Håkons, Guttorms og Inges saga (Baglersagaen), kap. 8
- ^ Håkons, Guttorms og Inges saga (Baglersagaen), kap. 26
- ^ Håkon Håkonssons saga, s. 69-70
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Håkons, Guttorms og Inges saga. I: Norges Kongesagaer, 1914-utgaven, oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914
- Sturla Þórðarson, Håkon Håkonssons saga, oversatt av Anne Holtsmark. Aschehoug, Oslo 2008