[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Erik Ninn-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Ninn-Hansen
Født12. apr. 1922[1]Rediger på Wikidata
Skørpinge Sogn
Død20. sep. 2014[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Charlottenlund[2]
BeskjeftigelseSelvbiograf, advokat, politiker Rediger på Wikidata
PartiDet Konservative Folkeparti
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Folketingets formann
10. januar 1989–3. oktober 1989
ForgjengerSvend Jakobsen
EtterfølgerH.P. Clausen
Danmarks justisminister
10. september 1982–10. januar 1989
RegjeringSchlüter I, II og III
ForgjengerOle Espersen
EtterfølgerH.P. Clausen
Det Konservative Folkepartis gruppeformann
1971–29. januar 1974
ForgjengerIb Stetter
EtterfølgerPoul Schlüter
Danmarks finansminister
17. mars 1971–11. oktober 1971
RegjeringBaunsgaard
ForgjengerPoul Møller
EtterfølgerHenry Grünbaum
Danmarks forsvarsminister
2. februar 1968–17. mars 1971
RegjeringBaunsgaard
ForgjengerVictor Gram
EtterfølgerKnud Østergaard

Erik Ninn-Hansen (1922–2014) var en dansk politiker. Han var medlem av Folketinget fra 1953 til 1994, formann i Det Konservative Folkepartis folketingsgruppe fra 1971 til 1974 og medlem av flere borgerlige regjeringer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Familie, utdannelse, advokat

[rediger | rediger kilde]

Erik Ninn-Hansen var sønn av gårdbruker Christian Hansen og lærer Marie Ninn i Skørpinge ved Slagelse.[3][4] Han ønsket seg et yrkesliv utenfor jordbruket, og han distanserte seg fra hjemstedets orientering mot partiet Venstre.[5]

Han tok juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1948. Han fikk advokatbevilling i 1952 og senere også møterett for Højesteret. Han drev i mange år sin egen advokatvirksomhet.[3][4]

Han giftet seg i 1947 med Astrid Pedersen, som også var jurist.[4] De bodde det meste av livet i Charlottenlund.[6][7]

Politiker, motstandsmann

[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene ble han med i Konservativ Ungdom og ble en nær alliert av Aksel Møller, som opponent til antidemokratiske og dels fascistiske strømninger på partiets høyreside.[4]

Under den tyske okkupasjonen av Danmark gikk Ninn-Hansen inn i motstandsbevegelsen, og han dannet Studenternes Efterretningstjeneste sammen med blant andre Arne Sejr.[8] Ninn-Hansen var formann i den konservative studenterforeningen i København fra 1942 til 1945, formann i Konservative Studerende på landsplan fra 1944 til 1948 og formann i Konservativ Ungdom fra 1948 til 1950.[4]

I 1953 ble han innvalgt i Folketinget fra Sorø amtskrets, senere fra Vestsjællands amtskrets. Han satt frem til valget i 1994.[3][4]

Han satt i Hilmar Baunsgaards regjering som forsvarsminister fra 1968 til 1971 og finansminister fra mars 1971 til regjeringen gikk av i oktober samme år.[3][4] Han ble så valgt til formann i den konservative folketingsgruppen. Det Konservative Folkeparti gikk sterkt tilbake ved folketingsvalgene i 1973, og Ninn-Hansen lå i en åpen strid med formannen i partiets hovedstyre, Erik Haunstrup Clemmensen. I 1974 trådte både Ninn-Hansen og Clemmensen til side for å kunne samle partiet bak Poul Schlüter som ny partileder.[4]

Ninn-Hansen var justisminister i Poul Schlüters regjeringer fra 1982 til 1989 og formann i Folketingets presidium i noen måneder i 1989.[3] Han gikk av som justisminister på grunn av den såkalte tamilsaken, og i 1993 ble han skarpt kritisert av en offentlig granskningsrapport. Schlüter-regjeringen gikk av som følge av rapporten. I 1995 ble Ninn-Hansen stilt for riksrett og dømt til fire måneders fengsel for brudd på ministeransvarlighetsloven.[5]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1974 – Syv aar for VKR.
  • 1985 – Fra Christmas til Baunsgaard. Dansk politik 1948-1973.
  • 1990 – Ret færd mellem jura og politik.
  • 1991 – Christmas Møller.
  • 1997 – Værelse 28. Dansk politik 1974-1994.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erik_Ninn-Hansen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Erik Ninn-Hansen (KF)» (på dansk). Folketinget. Besøkt 23. august 2023. 
  4. ^ a b c d e f g h Harding, Merete og Larsen, Helge. «Erik Ninn-Hansen». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). lex.dk. Besøkt 23. august 2023. 
  5. ^ a b Ritzau (29. september 2014). «Erik Ninn-Hansen er død» (på dansk). DR. Besøkt 23. august 2023. 
  6. ^ «Ninn-Hansen sælger millionvilla som håndværker-tilbud». B.T. (på dansk). 12. juli 2011. Besøkt 29. september 2011. 
  7. ^ Eskholm, Birgit (26. juli 2011). «Erik Ninn-Hansen flytter i ældrebolig». Se og Hør (på dansk). Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 29. september 2014. 
  8. ^ Lange, Ole (30. juli 1998). «Korsfareren». Dagbladet Information (på dansk). Besøkt 29. september 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erik_Ninn-Hansen&oldid=23778789»