Ergotisme

Ergot
	Claviceps purpurea
	Nomenklatur
	Claviceps purpurea
	Populærnavn
	Meldrøye, Mjøldrøye
	Hører til
	Claviceps, Sekksporesopper, Sopper
	Økologi
Habitat:	Korn- og gressakse
Utbredelse:	Hele verden

Ergotisme er en sykdom som skyldes inntak av et giftig alkaloid kalt ergotamin. De giftige Ergoline derivatene finnes i ergot-baserte legemidler (som for eksempel metylergometrin, ergotamin eller tidligere, ergotoxine). Skadelige bivirkninger kan forekomme enten ved høy dose eller ved moderate doser sammen med forsterkende preparater som erytromycin. Tradisjonelt skyldes sykdommen at folk spiste soppinfisert korn. Soppen heter Claviceps purpurea på latin, men har mange navn på folkemunne; meldrøye, mutterkorn, hungerkorn, bockhorn, hahnenspore, rukkitungal, tungaltera, tungalpea, nøgitera, nøgipea og ergot blant flere. Disse soppene produserer det giftige alkaloidet kalt ergotamin. Alkaloider kan også passere ved amming, fra mor til barn, og forårsake ergotisme hos spedbarn.

Maleri av Mathis Gothart Grünewald fra 1512-16 som skildrer langtkommet ergotisme

Symptomer

Symptomene kan grovt deles inn i forstyrrelser i sentralnervesystemet og koldbrann.

Forstyrrelser i sentralnervesystemet som fører til smertefulle kramper og spasmer, diaré, kløe, psykiske lidelser som mani og/eller psykose, hodepine, kvalme og oppkast.
Koldbrann er et resultat av ergotamin-ergocristine alkaloider fra soppen. Det påvirker fingre og tær. Symptomer som hudavskalling eller flassing, mindre blodgjennomstrømming og tap av følelse i fingre og tær, byller og til slutt dør vevet.

Soppen

Ergot eller mjøldrøye (Claviceps purpurea) er en sopp som vokser på flere gressarter, deriblant kornsorter som rug (mest vanlig), hvete og bygg. Meldrøyen har 2-3;cm lange organer, sklerotier, som vokser inn i kornakset. Sklerotiene inneholder alkaloidet ergotamin som kan frembringe hallusinasjoner og koldbrann. Ved inntak av store mengder vil en falle i koma. I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg, og utvekstene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.

Den svenske lektor Harry Svensson forklarer;

«Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen. Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska, 'honungsdagg', som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen.

Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum ergot. Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta, men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor. Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, 'gro' de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-'hullet' i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion.»(Svensson 1934 ).^[1]

Spredning

Ergot er vanligere på rug enn på andre kornsorter.

Historie

Epidemier har herjet opp gjennom historien. En god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr.^[2]:«a Great plague of swollen blisters consumed the people by a loathsome rot, so that their limbs were loosened and fell off before death.» og år 944 e.Kr. døde over 40.000 i Frankrike. År 1039 e.Kr. brøt epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Haraldsson døde i 1069 av ergotisme bare 21 år gammel. Han var nok smittet utenlands.^[3] Lista kan gjøres meget lengre.

Men da byllepesten Yersinia pestis angrep i årene 1348-1350, ble det verre enn noen gang, også i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige sommere, så ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 brøt det ut smittsom galskap i England, og år 1374 skjedde det samme i Tyskland.

Liket av Grauballemannen, som ble funnet i en torvmyr i Danmark, inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.^[4]

Ergotisme har blitt foreslått som en av flere mulige årsak til begivenhetene på skipet «Mary Celeste».

Referanser

^ Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm
^ Annales Xantenses for året 857
^ Snorre, Harald Hårdrådes saga: s. 547, kapittel 101
^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 73-74), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8

Eksterne lenker

(en) Kategori:Ergotism – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Claviceps purpurea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Claviceps purpurea

[1] Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm

[2] Annales Xantenses for året 857

[3] Snorre, Harald Hårdrådes saga: s. 547, kapittel 101

[4] Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 73-74), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8

[1]

[2]

[3]

[4]