Effektlyd (film)
Effektlyd innen film er en lyd hvis mål er å sette fokus på noe i eller utenfor bildet, ved at en handling eller hendelse blir gitt en egen lyd. Vanlige effektlyder kan for eksempel være en stor jernport som knirker, føtter som tasler, kvinner som skriker av skrekk, og selvfølgelig store, svære eksplosjoner. Effektlyd kjøres vanligvis på et eget spor ved siden av dialog og musikk.
Effektlyd kan bestå av både kontentum og reallyd, men som oftest består den av lyder til et spesielt formål som er tatt opp utenom resten av filminnspillingen. Etter at lyden er tatt opp, blir den gjerne justert på i etterkant ved å tilføre enten romklang, andre frekvensnivå, eller at den blir forvridd og tilpasset den spesielle stemningen det er ønsket å oppnå.
Effektlyden kan også bestå av lyder som spilles inn direkte til filmen. Dette kalles Foley-lyd, etter mannen som oppfant dette. Foley-artister bruker alt som kan lage lyd, som kålhoder, grus og melis til å lage lydeffekter som spilles inn samtidig mens filmen vises på et lerret i opptaksstudioet.
Et eksempel på en film som har betydd mye for bruken av effektlyd på film, er blant annet THX 1138 (George Lucas 1971). Det er lydarbeidet i denne filmen som blant annet er opphavet til de fleste lydeffektene i Star Wars (George Lucas 1977).