Edith Nesbit
| Edith Nesbit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edith Nesbit 15. aug. 1858[1][2][3][4]  London[5] Kennington | ||
| Død | 4. mai 1924[1][2][3][4] (65 år) New Romney | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter, lyriker | ||
| Ektefelle | Hubert Bland (1880–1914) Thomas Tucker (1917–1924) | ||
| Far | John Collis Nesbit | ||
| Søsken | Mary Nesbit Caris Brooke[6] | ||
| Barn | Rosamund Edith Nesbit Bland | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[7] Storbritannia | ||
| Gravlagt | St Mary in the Marsh | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[8][9][10] | ||
| Medlem av | Fabian Society[11] | ||
| Pseudonym | E. Nesbit, Fabian Bland | ||
| Debuterte | 1884 | ||
| Aktive år | 1884– | ||
| Viktige verk | The Railway Children | ||
| Nettsted | http://www.edithnesbit.co.uk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Edith Nesbit (født 15. august 1858 i Kennington nær London, død 4. mai 1924 i Kent) var en britisk barnebokforfatter, best kjent for Jernbanebarna (The Railway Children, 1906).
Liv
[rediger | rediger kilde]Hun var den yngste av seks søsken. Faren John Collis Nesbit drev en landbruksskole, og utviklet kjemikalier for landbruksformål; han døde allerede i 1862. Erfaringene fra barndommen, med fraværende fedre og driftige mødre, kan gjenkjennes i hennes forfatterskap.[12].
Hun giftet seg i 1880 med Hubert Bland (1855–1914) og fikk fire barn med ham, i tillegg til at hun oppfostret hans to barn utenfor ekteskap[13]. Ekteparet var begge aktive i den sosialistiske organisasjonen Fabian Society, uten at det kan spores i hennes forfatterskap[12]. Etter Blands død giftet hun seg i 1917 med Thomas Tucker. Hun bodde fra 1899 til 1920 i Eltham utenfor London, og senere i East Sussex og deretter i New Romney, Kent.
Bøker
[rediger | rediger kilde]Hun skrev i alt nærmere førti bøker, og kjernen i forfatterskapet faller i årene fra 1897 til 1913.
Nesbit har blitt beskrevet som den første moderne barnebokforfatter: «She invented the children's adventure story more or less singlehanded. [...] (Nesbit) helped to reverse the great tradition of children's literature inaugurated by Lewis Carroll, George Macdonald and Kenneth Grahame, in turning away from their secondary worlds to the tough truths to be won from encounters with things-as-they-are, previously the province of adult novels.»[14] Forfatterskapet inneholder både spenning og realisme, i en blanding med fantasi, og «alle hendes eventyrromaner handler om aktive og belæste børn, som søger efter skatte.»[15]. Hun har inspirert C.S. Lewis, og hennes form for fortellende leserhenvendelse har påvirket senere forfattere som Astrid Lindgren.[15]
Gjennombruddet kom med den første av bøkene om familien Bastable, The story of the Treasure Seekers (1899). Familien var først introdusert i en novelle i et julehefte i 1897[16]. Familien følges i to andre bøker: The Wouldbegoods (1901) og The New Treasure Seekers (1904). Mens Bastable-bøkene er skattejakter i en realistisk setting, inneholder noen andre av bøkene magiske elementer[17]: Five Children and It (1902) og dens to oppfølgere, og The House of Arden (1908).
The Railway Children (1906) er en av hennes mest populære bøker, og dens berømmelse er muligens hjulpet av en filmatisering i 1970[12][17]. Romanen skildrer en søskenflokk som bor nær en jernbanestasjon, og som får hjelp av en regelmessig togpassasjer til å bevise at faren er uskyldig dømt for spionasje.
Flere av bøkene er filmet, mange av dem flere ganger[18]. Jacqueline Wilson har skrevet Four Children and It (2012), som en moderne remake av Nesbits bok fra 1902.
På norsk finnes Jernbanebarna, Prinsessen og katten, Det forheksede slottet og billedbøkene Den siste draken og Melisande.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som E. Nesbit, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/E-Nesbit, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
- ^ dvpp.uvic.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119175573; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119175573.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 22832739, Wikidata Q16744133
- ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/
- ^ fabians.org.uk, besøkt 18. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
- ^ «E Nesbit: Queen of Children's Literature». Arkivert fra originalen 19. juni 2013. Besøkt 27. april 2013.
- ^ Julia Briggs. A woman of passion : the life of E. Nesbit, 1858-1924. Hutchinson, 1987. ISBN 0-09-168210-x
- ^ a b Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ Julia Briggs. «Transitions (1890-1914)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
- ^ a b Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
- ^ Se profil på Internet Movie Database
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Edith Nesbit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edith Nesbit på Internet Movie Database
- (no) Edith Nesbit hos Sceneweb
- (en) Edith Nesbit hos The Movie Database
- E. Nesbit: My School Days, 1896-97