[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Edith Carlmar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edith Carlmar
Født15. nov. 1911[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død17. mai 2003[1][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, danser, manusforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleOtto Carlmar (1930–)[5]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAmandakomiteens ærespris (1994)
IMDbIMDb

Edith Carlmar (Edith Mary Johanne Mathiesen, født 15. november 1911, død 17. mai 2003) var en norsk filmregissør og skuespiller. Hun var den første kvinnen som regisserte film i Norge. Hun er kjent for spillefilmer som Fjols til fjells, Aldri annet enn bråk, og Ung flukt.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Edith Mathiesen vokste opp på østkanten i Oslo. Hun ble født utenfor ekteskap, noe som var vanskelig på den tiden. Moren var en fattig syerske som måtte sette datteren bort til en fosterfamilie, og de hadde mange barn og liten plass. Seks år gammel kom hun tilbake til sin mor, som hadde fått en leilighet hvor det var plass til begge to.

Edith Mathiesen gikk på danseskole, og debuterte som danser da hun var 15 år gammel. I forbindelse med teateret møtte hun Otto Carlmar, som hun giftet seg med da hun var 18 år gammel. Fra 1936 arbeidet hun som skuespiller, først ved Trøndelag Teater og senere ved Det Nye Teater. Hun ble kjent med Lillebil Ibsen og mannen hennes, Tancred Ibsen, som introduserte henne til filmverdenen. Edith Carlmar samarbeidet med ham i produksjonen av Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold, og ble svært interessert i det nye mediet.

I 1949 startet hun sammen med mannen Carlmar Film A/S, og begynte å skrive manus, regissere og produsere filmer. De lagde bl.a. oslofilmene Bak kulissene, Kirker i Oslo, Langåra – et sommerparadis, Oslo bymuseum og Vann og kloakk. I løpet av ti år lagde de også ti spillefilmer, fra mørke drama til komedier. De ble godt mottatt av publikum og filmkritikere, men flere av dem skapte moralsk forargelse.

Debutfilmen Døden er et kjærtegn er en film noir om en direktørfrues utroskap med en bilmekaniker,[6] basert på en roman av Arve Moen.[7] Filmen ble boikottet i Kristiansand, og Carlmar selv mottok drapstrusler, men filmen var en publikumssuksess.[8] Ung flukt fra 1959, basert på Nils Johan Ruds roman Ettersøkte er atten år,[9] var debutfilmen til en nakenbadende Liv Ullmann som skapte slikt oppstyr at den engelske tittelen er The Wayward Girl.[10] Ung flukt ble til og med debattert i Stortinget.

Aldri annet enn bråk, som handlet om fembarnsfamilien Bråten på ett rom og kjøkken, var en sosialrealistisk skildring. Den omarbeidede teaterkomedien Fjols til fjells med Leif Juster ble en publikumssuksess som fremdeles vises på norsk fjernsyn.

Etter de ti filmene trakk Carlmar seg tilbake som regissør. Hun tok etter hvert mindre roller i skuespill og filmer. Den 5. januar 1976 begynte hun i en halv stilling som sekretær ved biblioteket til Statens håndverks- og kunstindustriskole.[11] I 1994 fikk hun Amandas ærespris, og i 2001 fikk hun Norsk Filmforbunds ærespris for arbeidet sitt for norsk film.

Edith Carlmar - prisen ble opprettet i 2003 for å hedre henne og første mottaker var produksjonsselskapet Motlys AS.


Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Regissør

[rediger | rediger kilde]

Regissør kortfilm

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16640195n[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edith Mary Johanne Carlmar, Norsk biografisk leksikon ID Edith_Carlmar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0137664, besøkt 11. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Døden er et kjærtegn», Filmarkivet
  7. ^ [1] Arve Moen: Døden er et kjærtegn
  8. ^ Svendsen, Trond Olav; Emilsen, Ann-Sofi S.: «Døden er et kjærtegn» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. desember 2023 fra [2]
  9. ^ Nils Johan Rud: Ettersøkte er atten år (1958)
  10. ^ The Wayward Girl, fiafnet.org
  11. ^ Årsmelding 1976-1977 (PDF). Statens håndverks- og kunstindustriskole. 1977. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]