Enki

Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi. Han var opprinnelig en skytsgud for byen Eridu, men innflytelsen fra hans kult spredte over hele Mesopotamia og til kanaanittene, hettittene, hurrittene, og andre kulturfolk i Midtøsten og Levanten. Han ble forstått som en skaperguddom, særskilt gud for håndverket (gašam); ugagn; vann, havvann, ferskvann (a, aba, ab), intelligens (gestú, bokstavelig «øre»), fruktbarhet, sæd, magi, og skapelsen (Nudimmud: nu, likhet, dim mud, brygge øl). Han ble assosiert med sørlige båndene av stjernebildet kalt for Eas stjerne, men også med stjernebildet AŠ-IKU (Pegasus).^[1] På begynnelsen av andre millennium f.Kr. ble han tidvis referert til i skrivingen av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «hellige nummer».^[2][3] Planeten Merkur, assosiert med babylonske Nebo (sønn av Marduk) ble i sumersk tid identifisert med Enki.

Et stort antall myter om Enki har blitt samlet fra mange steder, fra sørlige Irak til kysten av Midtøsten. Han opptrer i de eldste bevarte kileskriftinskripsjonene over hele regionen og var framtredende fra tredje millennium f.Kr. og fram til hellenistisk tid.

Den nøyaktige meningen av hans navn er usikker: den vanlige oversettelsen er «Jordens herre». Sumeriske En er oversatt som en tittel tilsvarende med «herre» og var opprinnelig en tittel gitt til en yppersteprest. Ki betyr «jord», men det er teorier at ki i hans navn har en annen opprinnelse, muligens kig av en ukjent betydning, eller kur i betydning grav- eller jordhaug. Navnet Ea er muligens hurrisk i sitt opphav, men det er også mulig at det er av semittisk opprinnelse.^[4][5] I sistnevnte kan det være en avledning av det vestsemittiske rotordet *hyy i betydningen «liv», i dette tilfellet benyttet for «kilde», «rennende vann». I sumerisk har E-A betydningen «vannhuset», og det har blitt foreslått at det var det opprinnelige navnet på gudens helligdom i Eridu. Det har vært en mistanke om at den opprinnelige, abstrakte (ikke antropomorfiske) guddommen ved Eridu var ikke Enki, men Abzu (ab = «vann», zu = «dybt»). Fremkomsten av Enki som den guddommelige elskeren til Ninhursag, og den guddommelige kampen mellom de yngre Igigi-guddommene og Abzu, førte til at grunnvannet ved Aquifer, ble stedet hvor fundamentet hvor tempelet ble bygget.^[6][7]

• Jacobsen, Thorkild (1976): Treasures of Darkness; A History of Mesopotamian Religion, Yale University Press, London, New Heaven, ISBN 0-300-02291-3.
• Bottero, Jean (2004): Religion in Ancient Mesopotamia, University of Chicago Press, ISBN 0-226-06718-1.
• Kramer, Samuel Noah (1998): Sumerian Mythology: A Study of Spiritual and Literary Achievement in the Third Millennium B.C., University of Pennsylvania Press; revidert utg., ISBN 0-8122-1047-6.
• Kramer, S.N.; Maier, J.R. (1989): Myths of Enki, the Crafty God, Oxford.
• Galter, H.D. (1981): Der Gott Ea/Enki in der akkadischen Überlieferung, Graz.
• Espak, Peeter (2010): The God Enki in Sumerian Royal Ideology and Mythology (PDF). Dissertationes Theologiae Universitatis Tartuensis 19, Tartu: Tartu University Press, ISBN 978-9949-19-522-0

(en) Enki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Ancient Mesopotamian Gods and Goddesses: Enki/Ea (god)