English guitar

«English guitar» er et strengeinstrument som er en videreutvikling av sister, og følgelig ingen gitar i det hele tatt.

Instrumentet har en pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals, og var vanligvis utstyrt med seks strengekor i standardstemmingen c, e, gg, c'c', e'e', g'g'.^[1] Den åpne stemmingen i en c-dur-akkord gjør instrumentet lett å spille på for nybegynnere.^[2]

English guitar var populær mange steder i Europa i tida rundt 1750 til 1850, spesielt i høyere sosiale sirkler.^[2] Det ble skrevet en mengde musikk for instrumentet fra midten av 1700-tallet. Ofte angir tittelsida bare guitar eller guittar, noe som ikke alltid gjør det lett å skille materialet fra musikk for spansk gitar. Andre navn er cetra, kitara i England, cistre eller guittare angloise i Frankrike og cetra i Italia. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt guitarre. Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum.

Navnet «english guitar» ble tatt i bruk ganske seint, først i Frankrike rundt 1770 med "guitare angloise" til forskjell fra "guitare espagnole". Rundt 1800 begynte navnet å bli vanlig også andre steder, da behovet for å skille engelsk «gitar» fra spansk gitar ble nødvendig.^[3]

• Bilder og kort beskrivelse av English Guitar, Edinburgh University Collection of Historic Musical Instruments
• The Guitar in England Arkivert 22. mai 2018 hos Wayback Machine., standingstones.com
• Zistern, avsnittet «English guitar», Musikinstrumenten-Museum der Universität Leipzig
• Beskrivelse av et sjukors instrument fra rundt 1790-1810, National Museum of American History, Kenneth E. Behring Center